Sommertid: når stilles klokka i Norge, og hvorfor?

Sommertid er perioden der klokka stilles én time fram, slik at kveldene får mer dagslys. I Norge begynner sommertiden klokka 02.00 siste søndag i mars og slutter klokka 03.00 siste søndag i oktober. Da veksler landet mellom normaltid (UTC+1) om vinteren og UTC+2 om sommeren. Når stilles klokka, hvorfor gjør vi det, og kan ordningen bli avviklet? Under følger reglene, alle skiftedatoer fram til 2032, historien bak ordningen og status for EU-planen om å la oss slippe å stille klokka.

Hva er sommertid?

Sommertid er «en vedtatt forskyvning av klokketiden i forhold til normaltiden», forklarer Store norske leksikon. Tanken er å utnytte de lyse timene bedre. Når klokka flyttes én time fram om våren, forskyves en time med dagslys fra tidlig morgen, da mange fortsatt sover, til kvelden, da folk er våkne og aktive.

Den norske forskriften definerer sommertid som «den perioden av året hvor klokkene stilles 60 minutter (en time) frem i forhold til resten av året» (Forskrift om sommertid). Resten av året kalles normaltid, eller i dagligtale vintertid. Norge ligger da i tidssonen UTC+1, og i sommerhalvåret i UTC+2.

Ordningen gjelder for hele kongeriket Norge. Forskriften er hjemlet i lov 26. januar 2007 nr. 4 om målenheter, måling og normaltid, og egne lover for Svalbard og Jan Mayen, slik at også disse områdene følger den samme klokka.

Når stilles klokka?

Om våren stilles klokka fram natt til siste søndag i mars. Klokka 02.00 hopper rett til 03.00, og natta blir én time kortere. Om høsten stilles den tilbake natt til siste søndag i oktober, når klokka 03.00 blir 02.00 og natta blir én time lengre. Forskriften slår fast at «sommertid fastsettes som normal tid for kongeriket Norge i tiden mellom kl. 0200 siste søndag i mars og kl. 0300 siste søndag i oktober».

En enkel huskeregel er at vi om våren stiller klokka fram mot lysere tider, og om høsten tilbake. På engelsk heter det «spring forward, fall back». Skiftet skjer alltid natt til søndag, slik at overgangen treffer færrest mulig arbeidsdager.

Tidspunktet er knyttet til Greenwich-tid i EU-regelverket, og derfor bytter hele området samtidig. EU-direktivet fastsetter at overgangen skjer «at 1.00 a.m., Greenwich Mean Time». Klokka 01.00 GMT tilsvarer 02.00 norsk normaltid, som er tidspunktet forskriften bruker.

Skiftedatoene 2026–2032

Reglene er faste, så datoene kan regnes ut mange år fram. Alle ligger på siste søndag i mars og siste søndag i oktober. På samme måte som skuddårsdagen 29. februar følger en fast regel, slipper du å gjette når klokka skal stilles.

Legg merke til at datoen svinger med drøyt en uke fra år til år, fordi «siste søndag» faller på ulike datoer. Det samme prinsippet med faste regler ligger bak ukenummereringen etter ISO 8601 og selve den gregorianske kalenderen vi bruker.

Sommertidens historie i Norge

Ideen om å flytte klokka etter dagslyset er gammel, og Benjamin Franklin skisserte tanken alt i 1784, nevner Store norske leksikon. Norge tok sommertid i bruk for første gang i 1916, ifølge Wikipedia.

Gjennom 1900-tallet kom og gikk ordningen. Under andre verdenskrig hadde Norge sommertid i 1943–1945, og i en periode fra 11. august 1940 til 2. november 1942 gjaldt sommertid til og med gjennom hele vinteren. Så ble den prøvd på nytt i 1959–1965, før Stortinget stemte for å avvikle den i mai 1965. Først fra og med 1980 har det vært sommertid i Norge hvert eneste år.

Dagens ordning er fastsatt i forskrift om sommertid fra 14. desember 2007. Forskriften gjennomfører samtidig EØS-reglene, som bygger på EU-direktiv 2000/84/EF. Direktivet bestemmer at sommertidsperioden «shall begin, in every Member State» siste søndag i mars og slutte siste søndag i oktober, og har gjeldt «from 2002 onwards». Selv om Norge ikke er EU-medlem, følger landet den felles klokka gjennom EØS-avtalen. Globalt har 142 land brukt sommertid på ett eller annet tidspunkt, men bruken er på vei ned, fra 87 land i 2009 til rundt 70 i 2025, opplyser Store norske leksikon.

Blir sommertiden avskaffet?

Spørsmålet dukker opp hver vår og høst. I 2018 gjennomførte EU-kommisjonen en stor høring om å avvikle klokkestillingen. Rundt 4,6 millioner mennesker svarte, og 84 prosent ønsket å fjerne ordningen, ifølge Store norske leksikon. Kommisjonen foreslo samme høst å avvikle den felles klokkestillingen.

Europaparlamentet stilte seg bak avviklingen, men skiftet skjer fortsatt. Forslaget har stanset i Rådet, der medlemslandenes regjeringer må bli enige før direktivet kan oppheves, forteller Nationen. Der har saken stått stille i årevis.

For Norge henger utfallet sammen med EU. Nærings­departementet «avventer status i EU før vi tar stilling til om forslaget skal sendes på alminnelig høring», opplyser samme avis. Gjennom EØS-avtalen vil Norge etter alt å dømme følge den løsningen EU lander på. Inntil videre stiller vi klokka som før.

Vanlige misforståelser om sommertid

En seiglivet påstand er at sommertid sparer mye strøm. Det var den opprinnelige begrunnelsen, men målingene støtter den dårlig. Norske strømmålinger viste bare rundt én prosent innsparing på å stille klokka fram, ifølge Wikipedia, og Store norske leksikon viser til studier i Europa og Australia med «bare små eller bagatellmessige endringer av elektrisitetsforbruket».

En annen forvirring gjelder om vi «mister» eller «vinner» en time. Om våren forsvinner timen mellom 02.00 og 03.00, så natta blir kortere og vi sover én time mindre. Om høsten kommer timen tilbake, og natta blir lengre. Selve døgnet er like langt som ellers; det er bare klokkeslettene som forskyves.

Navnene blander mange også sammen. Vintertid er ikke en egen, offisiell tidsordning, men dagligtale for normaltid, altså den vanlige tiden landet holder resten av året. Det er sommertiden som er unntaket vi legger oppå.

Ofte stilte spørsmål

Når stilles klokka fram i 2027? Natt til søndag 28. mars 2027 stilles klokka fram fra 02.00 til 03.00.

Når stilles klokka tilbake i 2026? Natt til søndag 25. oktober 2026 stilles klokka tilbake fra 03.00 til 02.00.

Stilles klokka fram eller tilbake om høsten? Tilbake. Om høsten går klokka fra 03.00 til 02.00, og du får en time ekstra søvn.

Er sommertiden lik i hele Norge? Ja. Sommertid gjelder som normaltid for hele kongeriket, medregnet Svalbard og Jan Mayen.

Hvorfor skjer skiftet klokka to om natta? Tidspunktet er lagt til natt til søndag for å forstyrre samfunnet minst mulig, når få er på jobb og rutetabeller tåler et hopp lettest.

Vil du ha alle klokkeskifter, helligdager og merkedager samlet på ett sted? Norsk Kalender viser dem automatisk, år for år.

Hovedpunkter

• Sommertid begynner klokka 02.00 siste søndag i mars og slutter klokka 03.00 siste søndag i oktober, og da veksler Norge mellom UTC+1 og UTC+2.
• Om våren stilles klokka fram og natta blir kortere, om høsten tilbake og natta blir lengre. Selve døgnet er like langt.
• Datoene er faste og kan regnes ut på forhånd. I 2026 skjer skiftet 29. mars og 25. oktober, i 2027 den 28. mars og 31. oktober.
• Norge brukte sommertid første gang i 1916, men har hatt den sammenhengende først fra 1980. Dagens ordning står i en forskrift fra 2007 og følger EU-direktiv 2000/84/EF gjennom EØS.
• Energisparingen er liten, målt til rundt én prosent, og EUs plan om å avvikle klokkestillingen har stanset i Rådet.