Allehelgensdag: minnedag for de døde, dato og opphav

Allehelgensdag markeres første søndag i november i Den norske kirke, og i 2026 faller den på søndag 1. november. Opprinnelig er dette en minnefest for alle helgener, men i norske kirker er dagen først og fremst blitt en minnedag for de døde. Menighetens avdøde det siste året nevnes ved navn, og mange tenner lys på graver. Her er datoene fram til 2033, historien bak dagen, og forskjellen på allehelgensdag og alle sjelers dag.

Hva er allehelgensdag?

Allehelgensdag er kirkens fellesdag for helgenene. I Store norske leksikon beskrives den som «ein minnefest for alle helgenar og martyrar», altså for både de navngitte og de ukjente kristne som kirken regner som hellige. Bakgrunnen er praktisk: helgenene ble for mange til at hver enkelt kunne få sin egen dag i kalenderen, og én samledag løste det.

I Norge har innholdet forskjøvet seg. Reformasjonen tonet ned dyrkingen av helgener, men selve minnedagen overlevde og fikk et nytt tyngdepunkt. Den norske kirke omtaler i dag allehelgen som «en viktig dag for å minnes de døde». Der den katolske tradisjonen løfter fram helgenene i himmelen, handler den norske markeringen mest om sorg og savn etter dem vi selv har mistet.

Dagen bærer altså to lag. Det eldste er festen for helgenene, som går tilbake til middelalderen. Det yngste, og for de fleste nordmenn det viktigste, er den personlige minnedagen der en tent lys ved en grav sier mer enn liturgien.

Allehelgensdag og alle sjelers dag

To dager ligger tett her, og de blandes ofte sammen. Allehelgensdag den 1. november gjelder helgenene. Dagen etter, 2. november, kommer alle sjelers dag, som Store norske leksikon kaller «en minnefest for de døde» og knytter til feiring av rekviemmesse. I den katolske tradisjonen ber en denne dagen for de avdøde, særlig for sjeler en tenker seg i skjærsilden.

Skillet er verdt å holde fast på. Den første dagen retter blikket oppover mot dem som alt regnes som frelste, den andre nedover mot dem som trenger forbønn. På kirkegården markeres alle sjelers dag mange steder med en valfart «hvor gravene er smykket med blomster og tente lamper», en skikk som ligner det norske gravlyset.

Den norske kirke feirer ikke alle sjelers dag som egen helligdag. I stedet er de to dagenes innhold smeltet sammen i den ene søndagsmarkeringen: helgenene nevnes, men det er minnet om de døde som fyller kirkerommet.

Når er allehelgensdag?

Datoen flytter seg. Fordi Den norske kirke har lagt allehelgensdag til første søndag i november, treffer den et nytt datum nesten hvert år, mellom 1. og 7. november. I 2026 sammenfaller søndagen med 1. november, som er den gamle festdatoen. De øvrige årene skyves markeringen noen dager fram.

Kvelden i forveien kalles allehelgensaften. Det er dette engelske All Hallows' Eve som har gitt navn til halloween, selv om de to markeringene har vokst fra hverandre. Vil du følge nedtellingen til årets allehelgensdag sammen med resten av merkedagene, finner du hele kalenderen her.

Fra middelalderen til festdagsreduksjonen av 1770

Festen for alle helgener spredte seg i vestkirken tidlig på middelalderen. Ifølge Store norske leksikon var det pave Gregor 4 som «på 800-talet la allehelgensdag til 1. november», og med det ble datoen fast i den vestlige kalenderen. På den norske primstaven fikk dagen sitt eget merke ved 1. november.

Så kom bruddet. Allehelgensdag ble «avskaffet som helligdag i 1771 ved festdagsreduksjonen av 1770», en storrengjøring der en rekke helligdager ble strøket for å få folk tilbake i arbeid. Forskning viser at dagen var hellig i Norge helt fram til slutten av 1700-tallet, før reformen tok den fra kalenderen over offentlig fri.

Kirken ga likevel ikke slipp på markeringen. Den ble flyttet til første søndag i november, der en allerede hadde en gudstjeneste, og slik kunne innholdet leve videre uten en egen fridag. Den samme reduksjonen fjernet også sankthans som offentlig helligdag, så allehelgensdag var langt fra alene om skjebnen.

Slik markeres allehelgen i norske kirker

Gudstjenesten står i sentrum. På allehelgensdag holdes det minnegudstjenester der «navnene på menighetens døde det siste året leses opp», ofte fulgt av at en tenner et lys for hver av dem. For etterlatte som mistet noen i løpet av året, blir dette en samlende stund.

Utenfor kirkeveggene er gravlyset det tydeligste tegnet. Den norske kirke oppfordrer folk til å ta med et lys og sette det ved graven, og lyset «kan være et symbol på at minnene om den døde er med videre i livet, og ikke er glemt». Har en ingen grav å gå til, står kirkene åpne for lystenning i lysgloben.

Rundt selve søndagen har det også vokst fram konserter og andre sorgtilbud. Allehelgenskonserten, med rolig musikk i et halvmørkt kirkerom, trekker mange som ikke ellers går i kirken. Poenget er det samme gjennom hele helgen: å gi rom for savnet og takke for livet som har vært.

Er allehelgensdag en fridag i Norge?

Allehelgensdag gir ingen egen fri fra jobb eller skole. Den ligger alltid på en søndag, og den «røde» statusen i kalenderen kommer av søndagen, ikke av merkedagen. Helligdagsloven regner opp helligdagene i § 2, og der står vanlige søndager, de store høytidene og pinse og jul, men verken allehelgensdag eller alle sjelers dag som egne dager.

Det betyr at butikker og arbeidsliv følger vanlige søndagsregler den helgen. Er du mer opptatt av hvorfor 31. oktober ikke er rød, tar artikkelen om halloween for seg forskjellen mellom den amerikansk-inspirerte feiringen og kirkens minnedag.

Ofte stilte spørsmål

Når er allehelgensdag i 2026?

Allehelgensdag markeres første søndag i november i Den norske kirke. I 2026 er det søndag 1. november, i 2027 søndag 7. november.

Hva er forskjellen på allehelgensdag og alle sjelers dag?

Allehelgensdag 1. november er festen for helgenene. Alle sjelers dag 2. november er en minnedag for de døde med bønn for de avdøde. Den norske kirke markerer innholdet samlet på søndagen.

Er allehelgensdag en rød dag?

Allehelgensdag ligger alltid på en søndag og er rød av den grunn. Den står ikke som egen helligdag i helligdagsloven § 2, og gir ingen fri utover søndagen.

Hvorfor flytter allehelgensdag på seg?

Datoen følger første søndag i november og lander derfor mellom 1. og 7. november. Kirken plasserte markeringen på en søndag etter at dagen mistet sin status som offentlig helligdag i 1771.

Hva er allehelgensaften?

Allehelgensaften er kvelden før allehelgensdag. Det engelske navnet All Hallows' Eve er opphavet til ordet halloween.

Hva gjør man i kirken på allehelgen?

Menigheten holder minnegudstjeneste der navnene på årets døde leses opp, tenner lys på graver, og mange steder arrangeres allehelgenskonsert og andre sorgtilbud.

Hovedpunkter

• Allehelgensdag markeres første søndag i november i Den norske kirke og faller derfor mellom 1. og 7. november; i 2026 er datoen 1. november.
• Opprinnelig er dagen en minnefest for alle helgener, men i Norge er den mest blitt en minnedag for de døde.
• Alle sjelers dag 2. november er en egen katolsk minnedag for de avdøde; Den norske kirke samler innholdet i søndagsmarkeringen.
• Pave Gregor 4 la festen til 1. november på 800-tallet, og festdagsreduksjonen av 1770 tok bort fridagen fra 1771.
• Markeringen i dag betyr minnegudstjeneste med opplesning av navn, lystenning på graver og allehelgenskonserter.
• Allehelgensdag gir ingen egen fri: den røde statusen kommer av søndagen, ikke av merkedagen.