Gregoriansk kalender: reformen i 1582 og Norges bytte i 1700

Den gregorianske kalenderen er kalenderen vi bruker i dag, innført av pave Gregor XIII i 1582 for å rette opp en feil i den eldre julianske kalenderen. Norge gikk ikke over før i 1700, da dagen etter 18. februar ble 1. mars og elleve datoer forsvant fra kalenderen. Hvorfor byttet Norge kalender så sent, hva skjedde med de tapte dagene, og hvorfor møter du forkortelsene «g.s.» og «n.s.» i gamle kirkebøker? Her er reformen forklart fra den astronomiske feilen til datoene i arkivene.

Hva er den gregorianske kalenderen?

Den gregorianske kalenderen deler året inn i tolv måneder og 365 dager, med en ekstra skuddårsdag som settes inn etter en fast regel. Et år er skuddår når det er delelig med 4, men hundreår teller bare som skuddår når de er delelige med 400. Den fulle regelen og grunnen til 29. februar er forklart i egen artikkel om skuddår; her er poenget at justeringen finnes for å holde kalenderen i takt med jordens bane rundt sola.

Gjennomsnittsåret i kalenderen er 365,2425 dager, opplyser Store norske leksikon. Det tropiske året, altså tiden jorden bruker på én runde rundt sola, er 365,2422 dager. Forskjellen er liten, men ikke null. Det gregorianske året er rundt 25 sekunder for langt, og ifølge Wikipedia bygger dette seg opp til et helt døgn først i løpet av 3456 år. Kalenderen er altså ikke perfekt, men den er nøyaktig nok til at ingen levende i dag rekker å merke avviket.

Hvorfor kom reformen i 1582?

Problemet kalenderen skulle løse, lå i den julianske kalenderen som Julius Caesar innførte i år 46 fvt. Den hadde skuddår hvert fjerde år uten unntak, slik at gjennomsnittsåret ble 365,25 dager, forteller Store norske leksikon. Det var i overkant av elleve minutter for mye hvert år, og over mange hundre år hopet de minuttene seg opp til flere døgn.

Resultatet var at vårjevndøgnet gled bakover gjennom kalenderen. Kirkemøtet i Nikea i 325 hadde knyttet beregningen av påsken til vårjevndøgnet rundt 21. mars, men i 1582 falt det reelle jevndøgnet allerede 11. mars. Påsken, som styrer hele rekken av bevegelige kirkefester, var dermed på vei ut av takt med årstidene. Hvordan påskedatoen regnes ut, er forklart nærmere i artikkelen om påsken.

Pave Gregor XIII løste etterslepet med to grep. Han fjernet ti dager fra kalenderen med en gang, slik at dagen etter torsdag 4. oktober ble fredag 15. oktober 1582. Og han la inn hundreårsregelen, som kuttet tre skuddårsdager hvert fjerde hundreår og dermed stanset videre drift. Katolske land tok kalenderen i bruk samme høst.

Da Norge byttet kalender i 1700

Reformen spredte seg langsomt. Protestantiske land nølte med å følge et pavelig påbud, og i Norge ble den julianske kalenderen brukt helt til søndag 18. februar 1700. Ved midnatt hoppet kalenderen fram til mandag 1. mars, forteller Wikipedia. Datoene fra 19. til 29. februar 1700 ble aldri brukt det året.

Hvorfor forsvant elleve dager i Norge, når det bare var ti i 1582? Fordi avstanden mellom de to kalenderne vokste. Hvert hundreår uten skuddårsdag i den gregorianske kalenderen, men med skuddårsdag i den julianske, økte forskjellen med én dag. I 1700 var julikalenderen kommet elleve dager bakpå.

Tabellen forklarer også en kuriositet for dem som leser eldre kilder fra andre deler av verden: land som først gikk over til den nye kalenderen på 1900-tallet, måtte hoppe over hele tretten dager. Jo lenger et land ventet, desto større ble spranget.

Gammel stil og ny stil: datoer i gamle kilder

Byttet i 1700 skapte et varig problem for alle som leser historiske dokumenter. En dato skrevet før mars 1700 følger den julianske kalenderen, en dato etterpå den gregorianske, og de to systemene gir ulike svar på hvilken dag noe skjedde.

For å skille dem brukte forskere egne forkortelser. Julianske datoer ble merket «gammel stil», forkortet g.s. eller gs, mens gregorianske datoer fikk merket ny stil, n.s.. I lærde verk dukker også de latinske variantene opp: stili veteris (st.v.) for gammel stil og stili novi (st.n.) for ny stil.

Dette er ikke bare en sak for historikere. Den som driver med slektsgransking, støter på skiftet i de eldste kildene. Den eldste bevarte kirkeboka i Norge starter i 1623, opplyser Digitalarkivet, men i de fleste prestegjeld går kirkebøkene tilbake til omkring 1700. De eldste bøkene er ført kronologisk og ofte på latin. En forsker som finner en fødsel registrert i januar 1700, leser altså en dato i gammel stil, mens en hendelse fra senere på året følger ny stil. For å regne en gammel-stil-dato om til vår kalender, legger man til forskjellen for det aktuelle hundreåret fra tabellen over. Vil du vite hvilken ukedag en moderne dato lander på, samler Norsk Kalender hele året i én oversikt.

Vanlige misforståelser

Den første misforståelsen er at hele Europa byttet kalender i 1582. Det stemmer bare for de katolske landene. Norge fulgte ikke etter før i 1700, og noen land ventet helt til 1900-tallet, slik den voksende dagsforskjellen viser.

Den andre er at den gregorianske kalenderen er helt presis. Den er svært god, men gjennomsnittsåret er fortsatt 25 sekunder for langt, og etter noen tusen år vil også denne kalenderen trenge en justering. Tallet 3456 år gjelder med dagens beregning av jordens bane, og den banen endrer seg langsomt.

Den tredje gjelder selve overgangen. Folk «mistet» ikke elleve dager av livet sitt da kalenderen hoppet fra 18. februar til 1. mars 1700. Ingen tid forsvant; bare nummereringen av dagene ble flyttet, slik at kalenderen igjen stemte med årstidene. Lønn, leie og kirkeår ble regnet om etter de nye datoene.

Ofte stilte spørsmål

Når innførte Norge den gregorianske kalenderen?

I 1700. Den julianske kalenderen ble brukt til og med 18. februar 1700, og dagen etter var 1. mars. De elleve datoene fra 19. til 29. februar ble hoppet over det året.

Hva er forskjellen på juliansk og gregoriansk kalender?

Begge har skuddår omtrent hvert fjerde år, men den julianske kalenderen har skuddår i alle hundreår, mens den gregorianske kutter tre av fire hundreårsskuddår. Det gjør det gregorianske gjennomsnittsåret kortere og mye nærmere det virkelige solåret.

Hva betyr g.s. og n.s. i gamle dokumenter?

«G.s.» står for gammel stil, altså en dato i den julianske kalenderen, og «n.s.» for ny stil, en dato i den gregorianske. De latinske variantene er st.v. (stili veteris) og st.n. (stili novi).

Hvorfor mistet Norge elleve dager og ikke ti?

Fordi forskjellen mellom kalenderne vokste med ett døgn hvert hundreår uten gregoriansk skuddårsdag. I 1582 var avstanden ti dager, i 1700 elleve.

Hovedpunkter

• Den gregorianske kalenderen ble innført av pave Gregor XIII i 1582 for å rette opp at den julianske kalenderens år var drøyt elleve minutter for langt.
• Reformen fjernet ti dager høsten 1582 og innførte hundreårsregelen, slik at gjennomsnittsåret ble 365,2425 dager, bare 25 sekunder fra det tropiske året.
• Norge gikk over først i 1700, da dagen etter 18. februar ble 1. mars og datoene 19.–29. februar forsvant.
• Forskjellen mellom kalenderne vokste fra ti dager i 1582 til elleve i 1700, tolv i 1800 og tretten i 1900.
• I gamle kilder merkes julianske datoer «gammel stil» (g.s. / st.v.) og gregorianske «ny stil» (n.s. / st.n.), noe slektsforskere møter i kirkebøker fra rundt 1700.
• Ingen tid gikk tapt i overgangen; bare dagenes nummerering ble flyttet for å få kalenderen i takt med årstidene.