Helligtrekongersdag: 6. januar og de hellige tre konger

Helligtrekongersdag faller på 6. januar hvert år og markerer at de hellige tre konger kom fram til Jesusbarnet med gull, røkelse og myrra. I folkelig tradisjon kalles dagen trettendedagen, fordi 6. januar er den trettende dagen etter julaften, og den regnes som selve avslutningen på julen. I dag er 6. januar en vanlig arbeidsdag i Norge, men slik har det ikke alltid vært.

Hva er helligtrekongersdag?

Bak navnet ligger et av juleevangeliets mest kjente bilder. Ifølge fortellingen kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem og spurte etter den nyfødte kongen, etter at de hadde sett stjernen hans gå opp. De fant barnet og ga det tre gaver: gull, røkelse og myrra. Fordi gavene var tre i tallet, antok senere tradisjon at vismennene også var tre, og på 500-tallet fikk de navnene Kaspar, Melchior og Balthasar.

Kirken kaller dagen Kristi åpenbaringsdag. Ordet henger sammen med det greske epifani, som betyr åpenbaring: dagen feirer at Jesus ble åpenbart for verden utenfor Israel, representert ved vismennene. I evangelieteksten er de opprinnelig omtalt som mágoi, lærde menn fra Østen med kunnskap om stjernehimmelen, ikke konger. Kongetittelen kom til senere, og med den bildet av de tre med krone som fortsatt preger julekrybber og stjernespill. Fordi vismennene sto for at budskapet nådde ut over Israels grenser, har dagen i nyere tid fått karakter av å være misjonens dag.

Når er helligtrekongersdag?

Datoen er fast. Helligtrekongersdag er alltid 6. januar, uansett hvilken ukedag den lander på, i motsetning til de bevegelige høytidene som følger påsken. Navnet trettendedagen forklarer plasseringen: 6. januar er den trettende dagen etter julaften, når man teller fra og med første juledag. Dermed lukker dagen den tolvdagers julen som starter julaften.

I Den norske kirke er tidspunktet delt i to. Selve helligtrekongersdag står 6. januar, mens Kristi åpenbaringsdag feires den første søndagen etter nyttår og innleder åpenbaringstiden i kirkeåret. Datoen for søndagen varierer derfor fra år til år, mens 6. januar ligger fast. Tabellen under viser hvilken ukedag helligtrekongersdag faller på fram til 2033.

De fleste årene treffer dagen en vanlig hverdag. I 2029 faller 6. januar på en lørdag og i 2030 på en søndag, som uansett er en rød dag i kraft av å være søndag.

Fra helligdag til vanlig arbeidsdag

Her skiller helligtrekongersdag seg fra de fleste kristne merkedagene folk kjenner. Dagen var lenge en offentlig helligdag i Norge, altså en lovbestemt fridag på linje med jul og påske. Det tok slutt ved festdagsreduksjonen i 1771, da 6. januar sammen med ni andre katolske festdager mistet helligdagsstatusen. Færre fridager skulle gi flere arbeidsdager i året.

Etter 1771 sto dagen igjen som en kirkelig markering uten juridisk vekt, og utover 1800-tallet ble den stadig mindre viktig som festdag. I dag er 6. januar en helt vanlig arbeidsdag. Den står ikke i lov om helligdager og helligdagsfred, butikkene holder åpent som ellers, og skoler og arbeidsplasser går som normalt. Dagen er heller ikke offisiell flaggdag, så det offentlige heiser ikke flagget 6. januar. Vil du se hvilke dager som faktisk gir lovfestet fri, finner du hele oversikten blant norske helligdager.

Trettende dag jul: slutten på julen

Selv om den røde fargen forsvant, beholdt trettendedagen rollen som julens siste dag. I norsk juletradisjon var det denne dagen de siste juleselskapene ble holdt, og det store trearmede julelyset brant ned. Etter trettendedagen ble pyntet tatt ned og hverdagen tok over igjen.

Noen strekker likevel julen en uke lenger. Tjuendedag jul, 13. januar, regnes i deler av tradisjonen som den egentlige avslutningen, en uke etter trettendedagen. De to dagene markerer det samme: at julen er ferdig og at det er på tide å rydde bort granen. For den som vil følge hele julens gang i kalenderen, begynner regnestykket med de rolige dagene i romjulen mellom første juledag og nyttår.

Stjernegutter og juletrefester

Trettendedagen har også egne skikker. Etter reformasjonen i 1536 ble kirkelige mysteriespill forbudt, men tradisjonen levde videre som opptog der barn kledde seg ut som «stjernegutter» og gikk fra dør til dør og sang for å få en gave. Barna bar en stjerne på en stang, et bilde på stjernen vismennene fulgte, og fremførte det som ble kalt stjernespill.

I dag er det juletrefesten som holder dagen i live. I Den norske kirke er det vanlig å feire juletrefest og andre juleselskaper den første helgen etter nyttår. Der går man gjerne rundt juletreet en siste gang, og noen steder deler tre utkledde konger ut godteri til barna. De tre kongene lever dermed videre som barnetradisjon. Lucia 13. desember åpner den lyse delen av julen, og du kan lese om den i artikkelen om luciadagen.

Ofte stilte spørsmål

Når er helligtrekongersdag?

Helligtrekongersdag er alltid 6. januar. Datoen er fast fra år til år, mens Den norske kirke i tillegg feirer Kristi åpenbaringsdag den første søndagen etter nyttår.

Er 6. januar en rød dag i Norge?

Nei. 6. januar var en offentlig helligdag fram til festdagsreduksjonen i 1771, men er i dag en vanlig arbeidsdag uten fri, uten stengte butikker og uten flagging.

Hvorfor kalles dagen trettendedagen?

Fordi 6. januar er den trettende dagen etter julaften når man teller fra første juledag. Dagen avslutter den tolvdagers julen og markerer at høytiden er over.

Hvem var de hellige tre konger?

Ifølge tradisjonen var de tre vismenn fra Østen som fulgte en stjerne til Jesusbarnet og ga gull, røkelse og myrra. På 500-tallet fikk de navnene Kaspar, Melchior og Balthasar.

Hva er forskjellen på trettendedagen og tjuendedag jul?

Trettendedagen er 6. januar, den vanlige avslutningen på julen. Tjuendedag jul er 13. januar, en uke senere, og regnes i deler av tradisjonen som den siste juledagen.

Hovedpunkter

• Helligtrekongersdag er alltid 6. januar og markerer at de hellige tre konger kom til Jesusbarnet med gull, røkelse og myrra.
• Navnet trettendedagen kommer av at 6. januar er den trettende dagen etter julaften, og dagen avslutter den tolvdagers julen.
• Dagen var en offentlig helligdag i Norge fram til festdagsreduksjonen i 1771, men er i dag en vanlig arbeidsdag uten fri eller flagging.
• Kirken kaller dagen Kristi åpenbaringsdag og feirer den også den første søndagen etter nyttår, som innleder åpenbaringstiden.
• Stjernegutter og juletrefester er de levende sporene etter dagen, der barn kler seg ut som de tre kongene.
• Vil du ha alle høytids- og merkedager samlet? Norsk Kalender viser hele året med røde dager og merkedager.