Hvor mange sekunder er det i et år? 31 536 000 sekunder

Hvor mange sekunder er det i et år? Det korte svaret er 31 536 000 i et vanlig år og 31 622 400 i et skuddår. Regnestykket er enkelt, men tallet skjuler et lite paradoks: kalenderåret er ikke helt like langt som året jorda faktisk bruker rundt sola, og et par ganger har fysikerne til og med måttet skyte inn et ekstra sekund for å holde klokka i takt med jordrotasjonen.

Kort oppsummert

Et vanlig år har 31 536 000 sekunder, altså 365 døgn ganget med 86 400 sekunder i døgnet. Et skuddår legger til ett døgn og ender på 31 622 400. Solåret, tiden jorda bruker på én runde rundt sola, er likevel nesten 21 000 sekunder lengre enn kalenderåret, og det er den forskjellen skuddårene retter opp. Tallene under er regnet ut fra kalenderen selv og fra lengden på solåret hos Store norske leksikon.

Hva vi har regnet ut, og hvor tallene kommer fra

Sekundtallet i denne artikkelen er regnet ut fra kalenderen selv. Ett døgn har 24 timer, en time har 60 minutter, og ett minutt har 60 sekunder. Da blir ett døgn 86 400 sekunder, og resten er multiplikasjon med antall døgn i året. Det som gjør spørsmålet verdt mer enn ett strøk på kalkulatoren, er at «et år» kan bety to ulike ting: kalenderåret på 365 eller 366 døgn, og solåret som styrer årstidene. De er ikke like lange, og differansen er selve grunnen til at vi har skuddår.

Lengden på solåret er hentet fra Store norske leksikon, og definisjonen av selve sekundet fra SNLs artikkel om sekundet. Antall skuddsekunder bygger på Store norske leksikon og oversikten hos Wikipedia. Skuddårsregelen er den samme som i artiklene om skuddår og den gregorianske kalenderen.

Sekunder i et vanlig år og et skuddår

Selve tellingen tar ett strøk: 365 døgn ganget med 86 400 sekunder gir 31 536 000 sekunder i et vanlig år. Et skuddår har 366 døgn, og da blir svaret 31 622 400, nøyaktig 86 400 sekunder mer. Går du opp til større enheter, faller tallene raskt til noe mer håndterlig.

Minutt- og timetallene er de samme som i artikkelen om hvor mange timer det er i et år. Et skuddår kommer omtrent hvert fjerde år og legger inn 29. februar, så i praksis veksler sekundtallet mellom de to kolonnene. I tiåret fra 2026 til 2035 er bare 2028 og 2032 skuddår; de åtte andre årene har 31 536 000 sekunder hver.

Solåret er nesten 21 000 sekunder lengre

Kalenderåret på 31 536 000 sekunder er en avrunding. Tiden jorda bruker på én runde rundt sola, solåret eller det tropiske året, er ifølge Store norske leksikon 365 døgn 5 timer 48 minutter og 46,98 sekunder. Regnet helt om i sekunder blir det cirka 31 556 927, altså nesten 21 000 sekunder mer enn de 31 536 000 i et vanlig kalenderår. Det tilsvarer 5 timer og 49 minutter.

Uten en korreksjon ville disse timene hopet seg opp. Etter fire år ville kalenderen ligge nesten et helt døgn bak sola, og over århundrer ville månedene sakte skli ut av årstidene. Løsningen er skuddåret, som legger inn en ekstra dag omtrent hvert fjerde år. Regelen er finjustert, for tre av fire hundreårsskifter hopper over skuddagen. Slik lander det gjennomsnittlige gregorianske året på 365,2425 døgn, eller 31 556 952 sekunder.

De to tallene er verdt å sammenligne. Det gjennomsnittlige kalenderåret på 31 556 952 sekunder er rundt 25 sekunder lengre enn det tropiske året på 31 556 927. Den vesle differansen bygger seg opp til ett døgns feil på omtrent 3 200 år, og det er grunnen til at selv den gregorianske kalenderen ikke er helt evig presis.

Siderisk år er tiden jorda bruker på én runde målt mot de fjerne stjernene, og det er drøyt tjue minutter lengre enn solåret. Forskjellen skyldes at jordaksen sakte dreier rundt, en bevegelse astronomene kaller presesjon.

Sekundet som ikke alltid er der: skuddsekundet

Selve sekundet er den mest presise enheten vi har. Siden 1967 er det definert som varigheten av 9 192 631 770 svingninger i strålingen fra et cesium-133-atom. Atomklokkene som holder denne tida, er så nøyaktige at de skiller lag med jordrotasjonen, som svinger litt og over tid går langsommere.

For å holde de to i takt skytes det av og til inn et skuddsekund. Et skotsekund er «ein korreksjon på eitt sekund» som legges til atomtida (UTC) ved behov, ved utgangen av 30. juni eller 31. desember. Siden ordningen startet i 1972, er det lagt til 27 skuddsekunder. Det siste kom 31. desember 2016. Til sammen ligger atomtida nå 37 sekunder foran UTC, de 27 skuddsekundene pluss et startavvik på 10 sekunder fra 1972.

Et år med et skuddsekund har altså 31 536 001 sekunder, ikke 31 536 000. Ordningen skaper hodebry for datasystemer, og Generalkonferansen for mål og vekt vedtok i november 2022 Resolusjon 4 om å la avviket mellom soltid og atomtid vokse innen 2035. I praksis settes skuddsekundene på pause. Fram til da holder 31 536 000 sekunder i et vanlig år, med det sjeldne unntaket av et innskutt sekund.

Slik er tallene regnet ut

Kalendersekundene er faste og gjelder hvert år: 31 536 000 i et vanlig år og 31 622 400 i et skuddår, uansett hvilket årstall det er. De astronomiske tallene er derimot gjennomsnitt. Både det tropiske og det sideriske året varierer med noen sekunder fra år til år, fordi jordbanen og jordrotasjonen ikke er helt jevne, så verdiene her er rundet av til nærmeste sekund. Skuddsekundene lar seg ikke regne ut på forhånd, for de kunngjøres et halvt år i forveien av tjenesten som overvåker jordrotasjonen.

Vil du se nøyaktig hvilke år som er skuddår, og hvordan døgnene fordeler seg på uker og måneder, finner du hele oversikten i artikkelen om hvor mange dager det er i et år.

Ofte stilte spørsmål

Hvor mange sekunder er det i et vanlig år? 31 536 000 sekunder, altså 365 døgn ganget med 86 400 sekunder i døgnet.

Hvor mange sekunder er det i et skuddår? 31 622 400 sekunder. Et skuddår har 366 døgn, ett mer enn et vanlig år, og det tilsvarer 86 400 ekstra sekunder.

Hvor mange sekunder er det i et døgn? 86 400 sekunder, som er 24 timer ganget med 3 600 sekunder i timen.

Kan et år ha 31 536 001 sekunder? Ja, i år der det skytes inn et skuddsekund. Det skjedde sist i 2016, men ordningen settes på pause innen 2035.

Hovedpunkter

• Et vanlig år har 31 536 000 sekunder, og et skuddår 31 622 400, nøyaktig ett døgn eller 86 400 sekunder mer.
• Ett døgn er 86 400 sekunder, og et vanlig år er også 525 600 minutter og 8 760 timer.
• Solåret er cirka 31 556 927 sekunder, nesten 21 000 sekunder lengre enn kalenderåret, og skuddagen retter opp forskjellen.
• Det gjennomsnittlige gregorianske året på 31 556 952 sekunder er rundt 25 sekunder lengre enn solåret, en feil som blir til ett døgn på cirka 3 200 år.
• Sekundet er siden 1967 definert av cesium-133-atomet, og 27 skuddsekunder er lagt til siden 1972, sist i 2016.
• Skuddsekundene settes på pause innen 2035, så framover holder 31 536 000 sekunder i et vanlig år.

Vil du planlegge året ditt dag for dag i stedet for sekund for sekund? Norsk Kalender viser alle datoer, uker, helligdager og skuddår automatisk, år for år.