Kinesisk nyttår: når det er, og hvordan datoen beregnes

Når er kinesisk nyttår? Den neste faller lørdag 6. februar 2027 og innleder Geitens år. Datoen hopper rundt i vår egen kalender fordi den følger en måne-sol-kalender og ikke solåret alene. Regelen er kort: nyttåret ligger på den andre nymånen etter vintersolverv, og derfor treffer det alltid en dag mellom 21. januar og 20. februar. Under finner du datoene fram til 2033 og forklaringen på hvorfor de flytter seg.

Hva er kinesisk nyttår?

Kinesisk nyttår markerer årsskiftet etter den kinesiske kalenderen, skriver Store norske leksikon. På kinesisk heter festen chūnjié, altså vårfestival, og den kalles også månenyttår. Den feires av folk med kinesisk bakgrunn mange steder i verden, og i Norge markeres den blant annet med tog og arrangementer i de større byene.

Feiringen strekker seg langt forbi selve nyttårsdagen. Den varer i femten dager, fra den første dagen i den første måneden og fram til lanternefesten på den femtende. For mange nordmenn minner samlingen om jula: familien møtes, huset vaskes, og det spises godt. Forskjellen er at tidspunktet henger på månen i stedet for en fast dato i desember.

Når er kinesisk nyttår? Datoer 2027–2033

Selve regelen er enkel. Nyttåret faller på den andre nymånen etter vintersolverv rundt 21. desember, og året starter ved nymåne en gang mellom 21. januar og 20. februar. Hvilken av de to månedene det treffer, avgjøres av når nymånene lander det enkelte året.

Datoene er beregnet ut fra månefasene, som du kan følge på siden om månens faser. Legg merke til at 2028 og 2031 allerede ligger i januar, mens 2029 ikke kommer før 13. februar. Det er ikke tilfeldig, men følger av hvor nymånen og vintersolverv faller i forhold til hverandre.

Slik fungerer den kinesiske kalenderen

Den kinesiske kalenderen er en lunisolarkalender. Den prøver å holde årene i takt med sola samtidig som månedene følger månen. Hver måned begynner på dagen for nymåne, og med en gjennomsnittlig synodisk måned på 29,5 døgn varer en måned enten 29 eller 30 dager.

Tolv slike månemåneder gir bare rundt 354 dager, altså elleve færre enn solårets 365. Uten en korreksjon ville nyttåret sakte vandre bakover gjennom årstidene. Løsningen er en skuddmåned: omtrent hvert tredje år legges det inn en trettende måned, slik at festen blir liggende sist på vinteren. Det er samme grunnproblem som vår egen kalender løser med et skuddår, bare med en hel måned i stedet for en enkelt dag.

Kalenderen deler også solåret inn i 24 solterminer som markerer solas gang gjennom året. Vintersolverv er en av dem, og det er nettopp det punktet nyttårsregelen tar utgangspunkt i. Skuddmåneden legges inn der den trengs for å holde solterminene på plass.

De tolv dyrene og de fem elementene

Hvert kinesisk år får navn etter et dyr fra dyrekretsen. Rekkefølgen er fast: rotte, okse, tiger, kanin, drage, slange, hest, geit, ape, hane, hund og gris. Etter tolv år starter lista på nytt. 2026 er Hestens år, så 2027 blir Geitens.

Oppå de tolv dyrene løper fem elementer: tre, ild, jord, metall og vann. Elementet skifter langsommere enn dyret, og kombinasjonen av de to gir året sin fulle betegnelse. Både 2026 og 2027 hører til ild, så vi går fra Ildens hest til Ildens geit før jord tar over i 2028.

Bak dyrene og elementene ligger ti himmelske stammer og tolv jordiske grener som parres sammen. De ti stammene bærer elementene og yin/yang, de tolv grenene bærer dyrene, og bare 60 av kombinasjonene forekommer. Derfor tar det 60 år før nøyaktig samme år vender tilbake. En nordmann som fylte 60 i 2026, ble født i det forrige Ildens heste-året i 1966.

Fra keiserkalender til vårfest

Månekalenderen styrte en gang alt i Kina. På begynnelsen av 1900-tallet overtok den gregorianske kalenderen hverdagen og myndighetenes datoer, og i Kina benytter man i dag den gregorianske kalenderen. Den gamle kalenderen ble ikke avskaffet, men styrer nå de tradisjonelle høytidene, og det er den som bestemmer når nyttåret og lanternefesten ligger.

Skikkene rundt festen er eldre enn kalenderstriden. Den røde fargen og fyrverkeriet stammer ifølge legenden fra uhyret Nian. Nian var et uhyre som kunne komme lydløst inn i folks hus, forteller Wikipedia, men kineserne lærte at Nian var redd for høylytt støy og fargen rød og skremte det bort med eksplosjoner og fyrverkeri. Derfor er nyttåret i dag et hav av røde lanterner og smell. Barn får gjerne en nyttårspenning i en rød konvolutt, et symbol på hell for året som kommer.

Vanlige misforståelser

Kinesisk nyttår er ikke alltid i februar. Fordi datoen kan ligge helt tilbake til 21. januar, faller flere av de kommende årene i januar, blant annet 2028 og 2031. Den som planlegger etter «slutten av februar», bommer ofte.

Dyrekretsen er heller ikke et horoskop. De tolv dyrene er en måte å navngi årene på i en fast syklus, på samme vis som vi nummererer våre år. Dyret sier noe om hvilket år du er født i, ikke om hva som skal skje med deg.

Festen er dessuten ikke bare kinesisk. Rundt samme nymåne feires nyttåret også i Vietnam, der det heter Tết, og i Korea under navnet Seollal. Tidspunktet kan variere med en dag på grunn av tidssoner, mens skikkene og navnene er ulike.

Ofte stilte spørsmål

Når er kinesisk nyttår 2027? Lørdag 6. februar 2027. Året får navn etter Geita og hører til elementet ild, så det kalles Ildens geit-år.

Hvorfor skifter datoen hvert år? Fordi den følger en måne-sol-kalender. Nyttåret ligger på den andre nymånen etter vintersolverv, og siden nymånene ikke treffer samme dato som solåret, flytter festen seg mellom 21. januar og 20. februar.

Hvilket dyr er 2027? Geita. 2026 er Hestens år, og geita står som nummer åtte i dyrekretsen, rett etter hesten.

Er kinesisk nyttår en fridag i Norge? Nei. Kinesisk nyttår er ingen norsk helligdag og gir ikke fri fra jobb. De offisielle fridagene finner du i oversikten over norske helligdager.

Hvor lenge varer kinesisk nyttår? Femten dager. Det begynner på nyttårsdagen og slutter med lanternefesten på den femtende dagen.

Hovedpunkter

• Kinesisk nyttår 2027 er lørdag 6. februar og innleder Geitens år.
• Datoen ligger alltid mellom 21. januar og 20. februar, fordi den faller på den andre nymånen etter vintersolverv.
• Den kinesiske kalenderen er lunisolær. Månedene følger nymånen, og en skuddmåned omtrent hvert tredje år holder årene i takt med sola.
• 60-års-syklusen kommer fra tolv dyr og fem elementer. Først etter 60 år vender samme kombinasjon tilbake.
• Dyrekretsen er en kalenderfunksjon, ikke en spådom. Dyret navngir året, ikke framtiden din.

Vil du ha månefaser, helligdager og merkedager samlet på ett sted? Norsk Kalender regner ut alt sammen for hvert år.