Kyndelsmesse: dato, lysmessen og den gamle helligdagen

Kyndelsmesse er 2. februar, førti dager etter jul, og markerer at Jesusbarnet ble båret fram i tempelet. Navnet betyr lysmesse, og dagen var en av kirkeårets store høytider før den ble tatt bort som helligdag på 1700-tallet. Under finner du når kyndelsmesse er de neste årene, hvor navnet kommer fra, hvorfor den forsvant fra fridagene, og hvordan den levde videre i primstaven og i folks værmerker.

Hva er kyndelsmesse?

Kyndelsmesse feires 2. februar til minne om at Jesusbarnet ble båret fram i tempelet i Jerusalem førti dager etter fødselen. Etter jødisk lov skulle en mor renses førti dager etter at hun hadde født en sønn, og den nyfødte skulle bæres fram for Gud. Derfor knytter dagen seg til Marias renselse og fremstillingen av Jesus i tempelet, også kalt Herrens fremstilling.

Fortellingen som gir dagen sitt lysinnhold, står hos evangelisten Lukas. Da Jesus ble båret inn, møtte familien den gamle Simeon, og Den norske kirke feirer kyndelsmesse nettopp som møtet mellom Jesus og Simeon, da Jesus ble båret fram i tempelet førti dager etter fødselen. Simeon kalte barnet et lys, og i kirken er Jesus «verdens lys». Det er dette lyset kyndelsmessen har feiret gjennom hundrevis av år, med velsignede lys og prosesjoner.

Når er kyndelsmesse?

Kyndelsmesse har en fast dato: 2. februar hvert år, førti dager etter juledag. I motsetning til påsken og fastelavn flytter den seg altså ikke fra år til år. Det eneste som endrer seg, er hvilken ukedag den lander på. Tabellen viser ukedagen for 2. februar i årene som kommer.

Ukedagen rykker normalt ett hakk fram i året, men fra 2028 til 2029 hopper den fra onsdag til fredag. Grunnen er skuddåret 2028: fordi 29. februar ligger senere i året enn kyndelsmesse, teller det ekstra døgnet med i mellomrommet, og ukedagen flytter seg to hakk. Samme hopp skjer fra 2032 til 2033. I 2031 faller 2. februar på en søndag, og da blir dagen rød i kalenderen, men bare fordi den er en søndag. Vil du se hele almanakken med merkedager og helligdager, finner du den i Norsk Kalender.

Navnet betyr lysmesse

Selve ordet forteller hva dagen handler om. «Kyndelsmesse» kommer fra norrønt kyndill, som betyr fakkel eller lys, i slekt med latin candela, «stearinlys». Den latinske betegnelsen på dagen var missa candelarum, altså lysmesse. Andre leddet, messe, er den vanlige gudstjenestebetegnelsen.

Lysene er ikke bare et bilde. Tidlig i middelalderen utviklet det seg en liturgisk praksis som gikk ut på at alle rituelle lys skulle innvies og velsignes den 2. februar. Kirken samlet altså inn årets kirkelys denne dagen og velsignet dem på én gang, og menigheten fikk vokslys utdelt under messen. Slik ble navnet lysmesse et konkret uttrykk for det som skjedde i kirkerommet, ikke bare en henvisning til Simeons ord om lyset.

Fra helligdag til vanlig arbeidsdag

I den katolske middelalderen var kyndelsmesse en av kirkeårets faste festdager, med fri fra arbeid og full messe. Den statusen beholdt dagen lenge etter reformasjonen. Kyndelsmesse var helligdag i Norge helt fram til 1771; den ble avskaffet ved helligdagsreduksjonen året før. Reformen av 1770 strøk en rekke gamle helgen- og festdager fra kalenderen for å gi flere arbeidsdager, og kyndelsmesse var en av dem. Enkelte steder levde dagen videre som halvhelligdag, en såkalt prikkedag, men den lovfestede friheten var borte.

I dag har 2. februar ingen offisiell status i norsk kalenderlov. Helligdagsloven § 2 lister opp hvilke dager som er offisielle helge- og høytidsdager, og verken kyndelsmesse eller 2. februar står på listen. Dagen er en vanlig arbeidsdag, på linje med de andre gamle merkedagene som forsvant i 1770. Den norske kirke markerer den fortsatt i gudstjenesten, men da uten at det følger noen fridag med.

Kyndelsmesse i primstaven og folketroen

På den gamle kalenderstokken primstaven fikk kyndelsmesse sitt eget bilde. Dagen er avmerket med en syvarmet kandelaber på primstaven, en tydelig lysreferanse som knytter merket til messens vokslys. Primstaven var bondens kalender, og et solid merke som dette forteller at dagen var viktig å holde styr på. Mer om denne kalenderstokken har vi samlet i posten om primstaven.

For bonden var 2. februar først og fremst et tidsmerke midtvinters. Dagen ble regnet som selve midtpunktet i vinteren, og en gammel huskeregel sa at halvparten av vinterfôret skulle være i behold når kyndelsmesse kom. Var forrådet mindre enn det, ventet en stram vår. Været fikk også oppmerksomhet, og uttrykket «Kyndelmesskåa er midt i snøa» plasserer dagen midt i den kaldeste og snørikeste tiden. Andre steder het det at bjørnen snudde seg i hiet denne dagen, et tegn på at vinteren så vidt var halvgått. Den samme midtvintertankegangen møter du igjen i luciadagen, som markerte den mørkeste tiden noen uker før.

Er kyndelsmesse en fridag?

Nei. Kyndelsmesse gir ingen lovfestet fri. Dagen står ikke i helligdagsloven, og den er heller ingen flaggdag i flaggforskriften. 2. februar er en helt vanlig arbeidsdag, uansett hvilket år det er.

Det ene unntaket handler ikke om kyndelsmessen selv. Når 2. februar treffer en søndag, slik den gjør i 2031, er dagen rød i kalenderen fordi alle søndager er helligdager etter helligdagsloven § 2. Det er ukedagen som gir fri, ikke kyndelsmessen. Vil du se hvilke dager i året som faktisk er lovfestede fridager, har vi samlet dem på siden med norske helligdager.

Ofte stilte spørsmål

Når er kyndelsmesse? Kyndelsmesse er 2. februar hvert år. Datoen er fast og ligger førti dager etter juledag.

Hva feirer kyndelsmesse? At Jesusbarnet ble båret fram i tempelet førti dager etter fødselen, og Marias renselse etter fødselen. I kirken feires møtet mellom Jesus og Simeon, som kalte barnet verdens lys.

Hvorfor heter det kyndelsmesse? Kyndel kommer fra norrønt kyndill, som betyr fakkel eller lys. Kyndelsmesse betyr lysmesse, etter den middelalderske skikken med å velsigne kirkens lys denne dagen.

Er kyndelsmesse en helligdag? Ikke lenger. Kyndelsmesse var helligdag i Norge fram til 1771, men ble avskaffet ved helligdagsreduksjonen av 1770. I dag er 2. februar en vanlig arbeidsdag.

Hva har kyndelsmesse med været å gjøre? Dagen ble regnet som midtvinters, og gamle værmerker knyttet seg til den. En huskeregel sa at halvparten av vinterfôret skulle være igjen på kyndelsmesse.

Hovedpunkter

• Kyndelsmesse er 2. februar hvert år, en fast dato førti dager etter juledag.
• Dagen markerer at Jesusbarnet ble båret fram i tempelet, og møtet med Simeon, som kalte barnet verdens lys.
• Navnet betyr lysmesse, fra norrønt kyndill (lys) og latin candela, etter skikken med å velsigne kirkens lys 2. februar.
• Kyndelsmesse var helligdag i Norge fram til 1771, men ble avskaffet ved helligdagsreduksjonen av 1770 og er i dag en vanlig arbeidsdag.
• På primstaven er dagen merket med en syvarmet kandelaber, og i folketroen var den et midtvintersmerke med egne værvarsler.
• 2. februar gir ingen fri, med mindre den treffer en søndag, slik den gjør i 2031.