Navnedag i Norge: hvem bestemmer navnedagskalenderen

En navnedag er den dagen i kalenderen som almanakken har tilegnet ett eller flere fornavn. I Norge bygger rekkefølgen på en liste Almanakkforlaget tok i bruk 1. januar 1988, laget med hjelp fra Universitetet i Oslo. Den har ingen offisiell status: navnedagen er verken helligdag, flaggdag eller fridag. Under ser du hvordan listen ble til, hvem som eier den, og hvorfor tre datoer står uten navn.

Hva er en navnedag?

En navnedag er kort sagt den datoen almanakken har satt av til et bestemt fornavn. Store norske leksikon beskriver det som en dag i kalenderen som er viet til ett eller flere bestemte fornavn. Skikken er langt eldre enn listene vi bruker i dag.

Tradisjonen vokste fram i den tidlige kristne kirken. Der ville man dempe bursdagsfeiringen, som ble regnet som hedensk, og heller markere helgenen som hadde sin dag på datoen. I middelalderen ble navnedagene knyttet til den katolske helgenkalenderen: hver dag i året hørte til en eller flere helgener, og et barn døpt etter en helgen fikk dermed en fast dag. Da reformasjonen kom til Norge i 1537, falt det religiøse grunnlaget for helgendyrkingen bort, men selve helgenkalenderen ble stående i almanakken i flere hundre år.

Fra helgenkalender til nesten tom almanakk i 1912

Helgenkalenderen overlevde reformasjonen, men ikke 1900-tallet. I 1912 ryddet den norske almanakken ut de fleste av de gamle helgen- og navnedagene, forteller Store norske leksikon. Bare noen få av de største merkedagene fikk bli stående, som olsok 29. juli og sankthans 24. juni.

Igjen sto en almanakk nesten uten navnedager. Gjennom mesteparten av forrige århundre lå tradisjonen i dvale her i landet. Datoene fantes i gamle kalendere, men de ble sjelden brukt og enda sjeldnere feiret. Først på 1980-tallet våknet interessen igjen, da flere etterspurte navnedagshilsener.

Slik ble den norske navnedagslista til

Navnedagen kom tilbake i 1988. Almanakkforlaget tok da opp igjen skikken med en navnedagsrekke, og den nye listen ble tatt i bruk fra 1. januar det året. Listen var laget med hjelp fra Universitetet i Oslo, men hadde ingen offisiell status, heter det om opphavet.

Den første utgaven inneholdt 769 navn: 386 kvinnenavn og 383 mannsnavn. Utvalget bygde ikke på synsing, men på statistikk over hvilke navn som var i bruk i Norge mellom 1900 og 1982. For hver dato ble det satt av to navn, slik at listen dekket et bredt spekter av vanlige fornavn uten å bli uoverkommelig lang.

Tre datoer uten navnedag

Da listen ble laget, ble tre datoer bevisst holdt utenfor: 1. januar, 29. februar og 25. desember. Ingen av dem har navnedag, og det ble satt av to navn til hver av de andre datoene.

Forklaringen er at disse dagene allerede er opptatt. 1. januar er nyttårsdag og 25. desember er første juledag, begge helligdager med sitt eget innhold. 29. februar finnes bare i skuddår, så et navn plassert der ville fått sin dag bare hvert fjerde år. På alle de andre datoene står det to navn.

Hvem eier og endrer navnedagene?

Listen fra 1988 var ikke hugget i stein. Den blir revidert med jevne mellomrom etter hvilke navn som er i bruk. I 1998 ble noen navnedager endret og 49 nye navn lagt til, denne gangen basert på navnestatistikk fra 1988 til 1995.

Siden har rekken vokst videre. I 2017-utgaven var den oppe i 878 navn, fordelt på 452 kvinnenavn og 426 mannsnavn, opplyser Almanakkforlaget. Blant tilskuddene fantes nyere navn som speiler en mer sammensatt befolkning; Store norske leksikon nevner at ti arabiske navn kom inn det året. Forlaget skriver selv at det er produsent, utgiver og eier av navnedagsrekkefølgen i Norge. Det er altså denne listen norske kalendere bygger på når de viser hvilket navn som hører til en dato.

Har navnedag noen offisiell status i Norge?

Nei. Navnedagen står ikke i noen lov. Den er ingen helligdag etter helligdagsloven, ingen flaggdag etter flaggforskriften, og den gir verken fri fra jobb eller skole. Til forskjell fra påske og 17. mai, som begge er lovregulerte, er navnedagen en ren almanakktradisjon.

Feiringen er beskjeden. Utover at enkelte aviser trykker dagens navn, er markering av navnedager fremdeles lite utbredt i Norge, oppsummerer Wikipedia. For de fleste er navnedagen mest en hyggelig kuriositet: en ekstra dato der navnet står i kalenderen, uten at den krever noe.

Slik finner du navnedagen din

Det er lett å sjekke når du har navnedag:

1. Slå opp fornavnet i et navnedagssøk, så får du datoen med en gang.
2. Mangler navnet i listen, betyr det som regel at det ikke var blant de mest brukte da rekken sist ble oppdatert.
3. Vil du se hvilke navn som deler din egen dato, finner du begge navnene for hver dag i navneoversikten.

De fleste vanlige norske fornavn har en fast dato. Har du et nyere eller sjeldnere navn, kan det være lagt til ved en senere revisjon, eller fortsatt vente på neste. Norsk Kalender samler navnedager, helligdager og flaggdager i én kalender, slik at du ser dagens navn sammen med resten av kalenderåret.

Ofte stilte spørsmål

Hva er en navnedag?

En navnedag er den datoen almanakken har tilegnet et bestemt fornavn. Skikken stammer fra den katolske helgenkalenderen, der hver dag hørte til en eller flere helgener.

Hvem bestemmer navnedagene i Norge?

Almanakkforlaget eier og utgir navnedagsrekkefølgen. Den nåværende listen ble laget i 1988 med hjelp fra Universitetet i Oslo og bygger på statistikk over hvilke fornavn som har vært i bruk.

Hvorfor har ikke alle navn en navnedag?

Listen tar utgangspunkt i de mest brukte fornavnene i Norge og blir oppdatert med jevne mellomrom. Sjeldne og helt nye navn kommer ofte ikke med før en senere revisjon.

Er navnedag en fridag?

Nei. En navnedag gir ingen fri og er verken helligdag eller flaggdag. Den har ingen rettslig status og markeres lite utbredt i Norge.

Hvilke datoer har ingen navnedag?

1. januar, 29. februar og 25. desember står uten navn. De to første og siste er allerede opptatt av nyttårsdag og første juledag, og 29. februar finnes bare i skuddår.

Hovedpunkter

• En navnedag er datoen almanakken har satt av til et fornavn, en skikk som stammer fra den katolske helgenkalenderen.
• I 1912 fjernet den norske almanakken de fleste navnedagene, og bare noen få merkedager som olsok og sankthans ble stående.
• Dagens norske navnedagsliste ble tatt i bruk 1. januar 1988, laget med hjelp fra Universitetet i Oslo og bygd på navnestatistikk fra 1900 til 1982.
• Listen startet med 769 navn og var i 2017 vokst til 878, eid og utgitt av Almanakkforlaget.
• 1. januar, 29. februar og 25. desember har ingen navnedag.
• Navnedagen har ingen offisiell status: den er verken helligdag, flaggdag eller fridag.