Skuddår: hvorfor vi har 29. februar og når neste kommer

Et skuddår er et år med 366 dager i stedet for de vanlige 365, der 29. februar legges inn som en ekstra dag. Grunnen er at jorden bruker omtrent 365,2422 dager på én runde rundt sola, ikke akkurat 365. Regelen er at et år er skuddår når det er delelig med 4, men ikke med 100, om det da ikke samtidig er delelig med 400. Neste skuddår er 2028. Under ser du regelen bak dagen og hvorfor den noen ganger uteblir.

Hva er et skuddår?

Et normalår har 365 dager, et skuddår har 366. Den ekstra dagen er 29. februar. Forklaringen ligger i astronomien: Store norske leksikon oppgir at jorden bruker rundt 365,2422 dager på å fullføre én bane rundt sola, det vi kaller et solår eller tropisk år. En kalender må bestå av hele døgn, så hvis hvert år hadde nøyaktig 365 dager, ville kalenderen sakke nesten en kvart dag i året mot den faktiske årstiden.

Etter fire år utgjør de fire kvarte dagene nesten et helt døgn. Løsningen er å samle dem opp og legge inn én ekstra dag hvert fjerde år. Da blir gjennomsnittsåret 365,25 dager, mye nærmere solåret enn 365 alene. Uten skuddårsdagen ville vårjevndøgnet, og dermed både påsken og årstidene, gradvis ha flyttet seg gjennom kalenderen.

Hundreårsregelen: derfor var ikke 1900 skuddår

«Hvert fjerde år» er ikke hele sannheten. Et gjennomsnittsår på 365,25 dager er nemlig en anelse for langt, for solåret er bare 365,2422 dager. Den enkle firårsregelen legger altså inn litt for mange dager, og over noen hundre år blir avviket merkbart. Derfor finnes en finjustering for hundreårene.

Regelen lyder slik, ifølge Store norske leksikon: et år er skuddår hvis det er delelig med 4 og ikke med 100, med unntak for år som er delelige med 400. Hundreår som ikke går opp i 400, hopper over skuddårsdagen. Det betyr at 1700, 1800 og 1900 ikke var skuddår, mens år 2000 var det. Neste hundreår som mister dagen, er 2100.

Finjusteringen gir en sjelden kuriositet. Fordi 2100 hopper over dagen, går det åtte år mellom skuddårene 2096 og 2104, ikke de vanlige fire. En slik luke åpner seg bare ved tre av hvert fjerde hundreårsskifte, så de færreste av oss rekker å oppleve den.

Fra Julius Caesar til pave Gregor

Skuddårsdagen er eldre enn kalenderen vi bruker i dag. Store norske leksikon forteller at Julius Caesar innførte den julianske kalenderen i år 46 fvt., med hjelp fra astronomen Sosigenes fra Alexandria. Ordningen var enkel: tre av fire år hadde 365 dager, og det fjerde, skuddåret, hadde 366. Gjennomsnittsåret ble dermed 365,25 dager.

Problemet var de drøye elleve minuttene for mye hvert år. De hopet seg opp, og i 1582 hadde vårjevndøgnet glidd helt til 11. mars i stedet for de tiltenkte 21. Pave Gregor XIII innførte da en revidert kalender, skriver Store norske leksikon. For å rette opp etterslepet ble ti dager hoppet over, slik at 15. oktober fulgte rett etter 4. oktober det året. Samtidig kom hundreårsregelen, som krympet gjennomsnittsåret til 365,2425 dager, et avvik fra solåret som først blir et helt døgn etter mer enn 3000 år.

Selve ordet forklarer skikken. «Skudd» betyr noe som er tilføyd, altså skutt inn, forklarer Store norske leksikon: den ekstra dagen skytes inn i februar. I den julianske kalenderen lå skuddagen som den sjette dagen før 1. mars, kalt ante diem bis sextum Kalendas Martias og forkortet bissextum, som ga det engelske ordet bissextile for skuddår.

29. februar: skuddårsbarn og en gammel frieriskikk

At dagen havnet nettopp i februar, henger igjen fra romersk tid. Dagsavisen påpeker at mars opprinnelig var årets første måned, så den ekstra dagen ble lagt mot slutten av året, som da var februar. Plasseringen ble værende selv etter at januar overtok som første måned.

Den som er født 29. februar, kalles skuddårsbarn og får bare en «ekte» fødselsdag hvert fjerde år. Dagsavisen skriver at norske skuddårsbarn som regel feirer bursdagen 28. februar, dagen før, men at noen markerer den dagen etter. Til datoen hører også en seiglivet frieriskikk: etter tradisjonen er 29. februar den ene dagen da kvinnen kan fri til mannen i stedet for omvendt. Skikken skal etter sagnet stamme fra Irland på 400-tallet og fra en skotsk lov fra 1288, der menn som takket nei kunne bli ilagt bot. Historiene er mer folklore enn dokumentert rett, men de sier noe om hvor mye oppmerksomhet en så sjelden dato har fått.

Selve ukedagen for skuddårsdagen vandrer fra gang til gang. Her er hvilken dag 29. februar faller på fram til 2048:

Skuddåret henger sammen med andre bevegelige datoer i kalenderen, som påsken, der dagen regnes ut etter månefasen og ikke etter en fast dato.

Skuddår er ikke skuddsekund

Skuddår forveksles ofte med skuddsekund, men de to retter opp hver sin ting. Skuddårsdagen justerer kalenderen mot jordens bane rundt sola. Skuddsekundet justerer klokken mot jordens rotasjon om sin egen akse, som varierer ørlite fra år til år. timeanddate.no opplyser at skuddsekund har vært brukt siden 1972, da UTC ble verdens tidsstandard, og at organisasjonen IERS overvåker forskjellen mellom jordrotasjonen og atomtiden og kunngjør når et sekund skal legges til.

Skuddsekundet er på vei ut. Nettavisen forteller at Generalkonferansen for mål og vekt (CGPM) i november 2022 vedtok resolusjon 4, som går inn for å avvikle hele ordningen med skuddsekunder innen 2035. Skuddårsdagen står derimot trygt: den følger en fast matematisk regel og forsvinner ikke. Vil du vite hvilken ukedag en dato lander på, eller når neste røde dag kommer, samler Norsk Kalender hele året i én kalender.

Ofte stilte spørsmål

Når er neste skuddår?

Neste skuddår er 2028. Deretter følger 2032, 2036 og 2040, altså hvert fjerde år, så lenge hundreårsregelen ikke griper inn.

Hvorfor var ikke år 1900 et skuddår?

Fordi 1900 er delelig med 100, men ikke med 400. Slike hundreår hopper over skuddårsdagen for å hindre at kalenderen sakker for mye over tid. År 2000 er delelig med 400 og var derfor et skuddår.

Hvorfor er skuddårsdagen 29. februar?

I romersk tid var mars årets første måned, så den ekstra dagen ble lagt mot slutten av året, i februar. Plasseringen ble værende selv etter at januar ble den første måneden.

Når feirer skuddårsbarn bursdag?

De som er født 29. februar, markerer som regel bursdagen 28. februar de tre årene mellom hvert skuddår, men noen velger 1. mars i stedet.

Hva er forskjellen på skuddår og skuddsekund?

Et skuddår legger til en hel dag for å holde kalenderen i takt med jordens bane rundt sola. Et skuddsekund legger til ett sekund for å holde klokken i takt med jordens rotasjon.

Hovedpunkter

• Et skuddår har 366 dager fordi solåret er 365,2422 dager langt, og 29. februar samler opp de oppsparte kvartdøgnene.
• Regelen er delelig med 4, ikke med 100, men likevel skuddår hvis året er delelig med 400, så verken 1700, 1800 eller 1900 var skuddår, mens 2000 var det.
• Den gregorianske kalenderen fra 1582 finjusterte den julianske firårsregelen og hoppet over ti dager for å rette opp etterslepet.
• Ordet «skudd» betyr skutt inn: den ekstra dagen skytes inn i februar, der den har ligget siden romersk tid.
• Skuddår og skuddsekund er to ulike justeringer, og skuddsekundet kan bli avviklet innen 2035, mens skuddårsdagen følger en fast regel.
• Neste skuddår er 2028, og 29. februar faller da på en tirsdag.