Stjernebilder i Norge: hvilke ser du til hver årstid?

Hvilke stjernebilder du ser fra Norge, avhenger av årstiden og hvor i landet du står. En håndfull står oppe hele året og svinger rundt Nordstjernen: Store bjørn og Kassiopeia forlater aldri himmelen. Resten skifter med sesongen. Orion hører vinteren til, sommertriangelet lyser om sommeren, og de mørke høst- og vinterkveldene gir de klareste stjernene, mens sommernettene rett og slett blir for lyse.

Hvilke stjernebilder ser du til hvilken årstid?

Himmelen er delt inn i 88 stjernebilder som til sammen dekker hele himmelen, med offisielle grenser fastsatt av Den internasjonale astronomiske union i 1930. Bare en håndfull er lette å kjenne igjen med det blotte øye fra Norge, og de dukker opp til faste tider på året. Tabellen viser de tydeligste sesong for sesong.

Vinterhimmelen er den rikeste. Orion er et av de vakreste stjernebildene på vår- og vinterhimmelen, med de tre beltestjernene Alnitak, Alnilam og Mintaka på rekke og de klare hjørnestjernene Betelgeuse og Rigel. Forlenger du beltet mot sørvest, treffer du Sirius i Store hund, himmelens klareste stjerne med størrelsesklasse −1,46.

Om sommeren overtar sommertriangelet, som dannes av Vega i Lyren, Deneb i Svanen og Altair i Ørnen. De tre er blant de første stjernene som blir synlige når kvelden så vidt mørkner. Vår og høst er roligere. Om våren står Løven høyt i sør, et av stjernebildene i Dyrekretsen, med Regulus som hjertet. Om høsten tar Pegasus over med den store firkanten, like ved Andromeda og den kjente Andromedagalaksen.

De sirkumpolare: stjernebildene som aldri går ned

En sirkumpolar stjerne står alltid over horisonten og ser ut til å gå i sirkel rundt himmelpolen. Hvor mange slike stjernebilder du har, følger av breddegraden: ved polene er alt sirkumpolart, ved ekvator ingenting. Fra Norge er det viktigste Store bjørn, som er sirkumpolart sett herfra og dermed synlig hele året, og som inneholder de sju stjernene i Karlsvogna.

Karlsvogna er selve holdepunktet på nordhimmelen. Trekker du en linje gjennom bakhjulene Merak og Dubhe, og fem ganger så langt videre mot nord, treffer du Polarstjerna. På motsatt side av polen ligger Kassiopeia, der de fem klareste stjernene danner en tydelig W. De to bytter på å stå høyt og lavt gjennom natten og året, men går aldri ned fra norske breddegrader.

Hvorfor bytter stjernehimmelen med årstidene?

Svaret ligger i klokka. Stjernedøgnet er omtrent 3 minutter og 56 sekunder kortere enn soldøgnet, fordi sola tilsynelatende flytter seg rundt én grad østover på himmelen for hvert døgn mens jorda går sin bane. En stjerne står derfor opp knapt fire minutter tidligere hver natt. Lagt sammen over uker og måneder skyves hele kveldshimmelen vestover, og et stjernebilde som lå lavt i øst en januarkveld, har flyttet seg høyt opp noen måneder senere.

Det er dette som gir stjernebildene sine sesonger. Hvert stjernebilde står høyest på kvelden i den årstiden jorda befinner seg på motsatt side av sola, og glir så nærmere solnedgangen til det til slutt forsvinner i kveldslyset. Orion råder vinterkveldene, sommertriangelet de korte sommernettene, og syklusen gjentar seg år etter år.

Hvor langt sør ser du fra Norge?

Breddegraden avgjør også hvor langt ned mot sør du kommer. Fra Oslo ser du stjernene ned til −30° deklinasjon, fra Tromsø bare til −20°. Jo lengre nord du er, desto flere stjernebilder blir sirkumpolare, og desto mer av den sørlige himmelen ligger permanent under horisonten. Et stjernebilde som Skorpionen skraper så vidt langs horisonten i sør og kommer aldri høyt fra Norge, mens Karlsvogna og Kassiopeia svinger rundt Nordstjernen natten gjennom uansett hvor i landet du står.

Sommernettene er for lyse

Stjernehimmelen trenger mørke, og der har Norge et sesongproblem. Astronomisk tussmørke slutter først når solsenteret står 18° under horisonten, og på 60° bredde varer de lyse nettene i 116 døgn, fra 24. april til 18. august. Gjennom store deler av sommeren blir det aldri mørkt nok til at de svakeste stjernebildene slår gjennom, og lenger nord varer lyset enda lenger.

De beste kveldene for stjernekikking er derfor fra sen høst til tidlig vår, når klarvær og de mørke nymånenettene faller sammen. Det er de samme mørke kveldene som gir best sikt til Melkeveien og meteorsvermene. Vil du finne en natt uten måne på himmelen, kan du slå opp datoene i kalenderen.

Stjernebilder er ikke stjernetegn

Et stjernebilde er en synslinje, ikke en klynge. Stjernene i et stjernebilde ligger som regel langt fra hverandre i virkeligheten, selv om de ser ut til å stå nær hverandre fra jorda. Tolv av dem ligger langs solas bane og utgjør Dyrekretsen, et belte på 9° til hver side av ekliptikken der sola, månen og planetene beveger seg.

Astrologiens stjernetegn er hentet herfra, men de følger ikke lenger himmelen. På grunn av presesjon er tegnene forskjøvet, slik at for eksempel Værens tegn nå ligger i stjernebildet Fiskene. Stjernebildene du finner på nattehimmelen, er astronomi og kalendermerker, ikke spådom.

Ofte stilte spørsmål

Hvilke stjernebilder ser man alltid i Norge? Store bjørn med Karlsvogna og Kassiopeia er sirkumpolare og står oppe hele året. De svinger rundt Nordstjernen og går aldri ned, uansett årstid.

Hvordan finner jeg Nordstjernen? Finn Karlsvogna, trekk en linje gjennom de to bakerste stjernene i vogna og forleng den fem ganger mot nord. Da lander du på Nordstjernen, som står nær himmelens nordpol.

Når er det best å se stjerner i Norge? Fra sen høst til tidlig vår. Sommernettene på våre breddegrader blir for lyse, med sammenhengende lyse netter fra 24. april til 18. august på 60° nord.

Hvor mange stjernebilder finnes det? 88 i alt. Den internasjonale astronomiske union fastsatte de offisielle grensene i 1930, og til sammen dekker de hele himmelen.

Er stjernetegn og stjernebilder det samme? Nei. Stjernetegnene i astrologi bygger på Dyrekretsen, men presesjonen har forskjøvet dem, så solas plass i tegnene stemmer ikke lenger med stjernebildet den faktisk står i.

Hovedpunkter

• Himmelen har 88 stjernebilder, men bare en håndfull er lette å kjenne igjen fra Norge med det blotte øye.
• Store bjørn med Karlsvogna og Kassiopeia er sirkumpolare og synlige hele året; resten skifter med sesongen.
• Orion og Sirius dominerer vinteren, sommertriangelet sommeren, Løven våren og Pegasus høsten.
• Kveldshimmelen dreier vestover gjennom året fordi stjernedøgnet er nær fire minutter kortere enn soldøgnet.
• De lyse sommernettene gjør sen høst til tidlig vår til beste tid for stjernekikking i Norge.
• Karlsvogna peker rett til Nordstjernen og er det enkleste holdepunktet på hele himmelen.