Av Norsk Kalender · Publisert
Vintersolverv: årets korteste dag, og når lyset er tilbake
Vintersolverv 2026 er 21. desember klokka 21.50. Se datoene fram til 2032, hvorfor den tidligste solnedgangen kommer 16. desember, og når dagene vokser.
Når er vintersolverv, og hva skjer når sola snur? I 2026 inntreffer solvervet mandag 21. desember klokka 21.50 norsk tid. Da er dagen på sitt korteste, og Oslo får 5 timer og 54 minutter mellom soloppgang og solnedgang. Selve vendepunktet gir likevel verken den tidligste solnedgangen eller den seneste soloppgangen. Under står datoene fram til 2032, forklaringen på forskyvningen, og hvor fort dagene vokser etterpå.
Når er vintersolverv? Datoer 2026–2032
Solvervet er et presist tidspunkt, ikke et helt døgn. Store norske leksikon definerer vintersolverv som «den dagen i året som har kortest periode med dagslys og lengst periode med nattemørke», og datoen «faller på 21. eller 22. desember på den nordlige halvkule». Hvilken av de to det blir, avhenger av hvor kalenderåret ligger i forhold til Jordens omløp.
| År | Dato | Ukedag | Klokkeslett (norsk tid) |
|---|---|---|---|
| 2026 | 21. desember | mandag | 21.50 |
| 2027 | 22. desember | onsdag | 03.42 |
| 2028 | 21. desember | torsdag | 09.19 |
| 2029 | 21. desember | fredag | 15.14 |
| 2030 | 21. desember | lørdag | 21.09 |
| 2031 | 22. desember | mandag | 02.55 |
| 2032 | 21. desember | tirsdag | 08.55 |
Klokkeslettene er beregnet for norsk tid av timeanddate.no. Legg merke til mønsteret i tabellen: tidspunktet forskyver seg nesten seks timer framover for hvert år, helt til et skuddår trekker det tilbake. Det er samme mekanisme som flytter påsken og de andre datoene i den gregorianske kalenderen.
Datoen har ingen egen status i norsk kalenderlov. Helligdagsloven § 2 regner bare første og andre juledag som helligdager i desember, så 21. desember er en vanlig arbeidsdag. Oversikten over hvilke desemberdager som gir fri, finner du på helligdagssiden vår.
Hva skjer med sola ved solverv?
Jordaksen heller omtrent 23,4 grader, og den peker i samme retning gjennom hele omløpet. Midtvinters vender den nordlige halvkulen bort fra sola. Ved solvervet når dette sitt ytterpunkt: «Under vintersolverv har Sola sin største sørlige deklinasjon og befinner seg på den sørlige vendekrets», skriver Store norske leksikon.
Fra bakken ser vi det som at sola står lavest på himmelen midt på dagen. I Oslo passerer den meridianen 21. desember 2026 klokka 12.15, og da står den 6,8 grader over horisonten. Derfor blir lyset skarpt og skrått, skyggene lange selv ved middagstid, og strålene bruker en lang vei gjennom atmosfæren før de treffer bakken.
Det latinske ordet solstitium betyr «sola står stille», og Store norske leksikon knytter navnet til at Sola ved solverv står «høyest over (sommersolverv) og lavest under (vintersolverv) himmelens ekvator». Beskrivelsen er presis: i dagene rundt vendepunktet flytter soloppgang og solnedgang seg bare noen sekunder, før bevegelsen tar seg opp igjen mot vårjevndøgn. Skiftene mellom sesongene er behandlet i sin helhet i oversikten over årstidene i Norge.
Korteste dag, men ikke tidligste solnedgang
Her ligger den vanligste misforståelsen om solvervet. Mange venter at årets korteste dag også har den tidligste solnedgangen og den seneste soloppgangen, men de tre faller på tre ulike datoer.
For Oslo i 2026 ser regnestykket slik ut:
| Hendelse | Dato | Klokkeslett |
|---|---|---|
| Tidligste solnedgang | 16. desember | 15.10 |
| Vintersolverv (kortest dag) | 21. desember | 15.12 (solnedgang) |
| Seneste soloppgang | 27. desember | 09.19 |
Tallene er hentet fra soltabellen for Oslo i desember 2026. Sola går altså ned senere allerede fra 17. desember, fire dager før selve solvervet, mens morgenen fortsetter å bli mørkere helt til romjula.
Årsaken er at soldøgnet ikke er nøyaktig 24 timer. Store norske leksikon kaller korreksjonen tidsjevning, «forskjellen (i middeltid) mellom den sanne sols og middelsolens timevinkel», og forklarer at den «skyldes at døgnene ikke er like lange». I desember nærmer Jorden seg det punktet der den beveger seg fortest i sin egen bane, for den passerer sitt perihelium, punktet nærmest Sola, omkring 3. januar. Da trengs litt mer enn en full rotasjon for å få sola tilbake i sør. Middagen forskyver seg dermed omtrent 30 sekunder framover hvert døgn. Denne forskyvningen legger seg oppå den korte dagen og trekker både soloppgang og solnedgang senere.
Hvor fort vokser dagene etterpå?
Sakte i starten, og det er derfor de færreste merker noe før langt uti januar. I Oslo varer dagen 5 timer og 54 minutter ved solvervet 21. desember. Elleve døgn senere, på nyttårsdag, har den vokst med bare ti minutter, til 6 timer og 4 minutter.
Så tar det av. Ved utgangen av januar har Oslo 7 timer og 55 minutter med dagslys, nesten to timer mer enn ved solvervet, og dagen vokser da med rundt fire og et halvt minutt i døgnet. Kurven er brattest rundt jevndøgn i mars og flatest rundt solvervene, av samme grunn som en pendel beveger seg saktest i ytterpunktene.
Nord for polarsirkelen er utslaget større. Der er solvervet midtpunktet i mørketiden, perioden da solsenteret ikke kommer over horisonten i løpet av et helt døgn. I Tromsø får byen ikke se sola i det hele tatt 21. desember, og den kommer tilbake over horisonten først i midten av januar. Datoene by for by, og hvordan returen feires, står i gjennomgangen vår av mørketiden.
Er 21. desember årets kaldeste dag?
Nei, og forskjellen er stor. Bakken og havet bruker uker på å gi fra seg varmen de har lagret, så temperaturbunnen kommer lenge etter lysbunnen. Store norske leksikon plasserer den slik: «Kaldeste tid på året i innlandet er midten av januar, ved kysten og i fjellet først i februar, og på ishavsstasjonene først i mars».
Det gir en merkelig kombinasjon i januar og februar. Dagene vokser raskt, men kulda biter hardest, og den lyseste delen av vinteren er også den kaldeste. Sommeren har samme forsinkelse i motsatt retning: juli er varmere enn juni, selv om dagene da har begynt å krympe.
Ofte stilte spørsmål
Når er vintersolverv 2026? Mandag 21. desember klokka 21.50 norsk tid. Året etter faller solvervet på 22. desember klokka 03.42.
Hvorfor kommer den tidligste solnedgangen før solvervet? Fordi soldøgnet i desember er litt lengre enn 24 timer. Middagen forskyver seg framover hvert døgn, og det trekker solnedgangen senere allerede noen dager før dagen er på sitt korteste.
Hvor lang er den korteste dagen i Oslo? 5 timer og 54 minutter mellom soloppgang og solnedgang. Lenger nord blir den kortere: Bergen får 5 timer og 45 minutter, Trondheim bare 4 timer og 30 minutter.
Er vintersolverv en helligdag eller flaggdag i Norge? Verken eller. 21. desember er en vanlig arbeidsdag, og de nærmeste røde dagene er første og andre juledag.
Når merker man at det blir lysere? De elleve første døgnene gir bare rundt ti minutter til sammen. Fra midten av januar vokser dagen med tre til fire minutter i døgnet, og da blir forskjellen tydelig fra uke til uke.
Hovedpunkter
- Vintersolverv 2026 inntreffer mandag 21. desember klokka 21.50 norsk tid, og datoen veksler mellom 21. og 22. desember fram til 2032.
- Ved solvervet står sola lengst sør, med sin største sørlige deklinasjon over den sørlige vendekretsen.
- Årets korteste dag har verken den tidligste solnedgangen eller den seneste soloppgangen: i Oslo kommer de 16. og 27. desember.
- Forskyvningen skyldes tidsjevningen, altså at soldøgnet i desember er litt lengre enn 24 timer mens Jorden er nær sitt perihelium.
- Lyset kommer sakte tilbake i Oslo, med ti minutter de elleve første døgnene og nesten to timer innen utgangen av januar.
- Kaldeste tid kommer etter mørkeste tid: midten av januar i innlandet, februar ved kysten og i fjellet.
- Vil du følge dag- og nattlengder gjennom hele året? Planlegg med Norsk Kalender.