Gjøkens vårtrekk

Når gjøken kommer til Norge

Gjøkens vårtrekk faller i mai. Ifølge Store norske leksikon kommer gjøken tilbake over hele landet i løpet av måneden, og den er en av vårens siste ankomster. Hannens karakteristiske ko-ko-rop høres fra 1. mai i Sør-Norge og først fra månedsskiftet mai–juni lengst nord.

Ankomsten er dermed forskjøvet gjennom landet. Mens gjøken ropes inn tidlig i mai i sør, kan det gå flere uker før den høres i de nordligste og høyestliggende områdene. Fordi de fleste andre trekkfuglene alt er på plass når gjøken kommer, blir gjøkeropet et tydelig tegn på at forsommeren er i gang.

Gjøkeropet er hannens signal

Det er nesten alltid gjøkeropet som avslører at fuglen er tilbake. Hannen galer det velkjente «ko-ko», der den første tonen ligger høyere enn den andre, og ropet bærer over lange avstander. Hannen bruker det for å lokke til seg hunner og markere revir, og det høres mest om våren og forsommeren.

Denne lyden er så innarbeidet at mange forbinder mai med nettopp gjøkegal. Fordi gjøken ellers er sky og vanskelig å få øye på, er øret ofte til mer hjelp enn øyet når man skal fastslå at den er kommet. Å notere den første gjøken man hører, er en enkel måte å følge vårtrekket på fra sted til sted.

Slik kjenner du igjen gjøken

Gjøken er omtrent 32–33 centimeter lang og veier rundt 115 gram. I flukt kan den lett forveksles med en spurvehauk, med spisse vinger og lang stjert. Undersiden er tverrstripet, hannen er skifergrå på hode, hals og bryst, og øyet har gul iris.

Når gjøken sitter, holder den seg gjerne på en åpen kvist eller en stolpe med hengende vinger og hevet stjert. Likheten med spurvehauken gjør at små fugler ofte reagerer med uro. Den beste måten å skille gjøken fra en rovfugl på er kombinasjonen av den slanke skikkelsen, den lange stjerten og selvsagt ropet, som ingen spurvehauk lager.

Reirparasitten

Gjøken bygger ikke eget reir, men er en reirparasitt som legger egg i reirene til små spurvefugler. I Norge er heipiplerka den viktigste vertsarten, men et stort utvalg spurvefugler kan bli utsatt. En hunn legger bare ett egg i hvert reir, men kan gjennom sommeren legge egg i mange ulike reir.

Gjøkungen klekkes raskt og kaster de andre eggene ut av reiret kort tid etter klekkingen. Deretter blir den matet av vertsforeldrene som om den var deres egen, selv om ungen snart blir langt større enn dem. Egglegging og hekking faller i hovedsak i tiden fra midten av mai til utpå sommeren, i takt med at vertsartene får egg og unger.

Fra Afrika og tilbake

Gjøken er en langdistansetrekkfugl som overvintrer i det tropiske og sørlige Afrika. Den lange reisen forklarer langt på vei hvorfor arten kommer så sent om våren: den må dekke en svært stor avstand og venter til forholdene på hekkeplassen er gode.

Høsttrekket starter tidlig. De voksne fuglene forlater landet alt sist i juli eller først i august, mens ungfuglene trekker på egen hånd fra midten av august til midten av september. De unge finner altså veien til Afrika uten å følge foreldrene, siden de vokser opp hos helt andre fuglearter. Sommeren i Norge blir dermed kort for gjøken, i praksis bare noen få måneder.

Hvorfor gjøken kommer sent

Gjøkens sene ankomst henger sammen med både maten og hekkemåten. Arten lever i stor grad av insekter, blant annet hårete larver som mange andre fugler unngår, og slik føde er rikelig til stede først når forsommeren er godt i gang. En for tidlig ankomst ville derfor være lite gunstig.

Som reirparasitt må gjøken dessuten komme samtidig med at vertsartene legger egg, slik at den rekker å smugle sine egne egg inn i reirene deres. Denne tilpasningen gjør at gjøken hører til vårens aller siste trekkfugler. Tidligere var den vanlig i lavlandets kulturlandskap, men i dag er den nesten borte der og mest en hekkefugl i høyereliggende områder.

Når faller dagen

Tilbakevendende vårvindu i mai: gjøken kommer i løpet av måneden, og hannens rop høres fra 1. mai i sør til månedsskiftet mai–juni lengst nord. Gjøken er blant vårens siste ankomster.

Relaterte dager

• Låvesvalens vårtrekk
• Tårnseilerens vårtrekk