Adam

Opprinnelse

Adam stammer fra hebraisk adám ('menneske, jord'), nært beslektet med adamá ('jord, mold'). I Det gamle testamentet er Adam det første mennesket, formet av jord av Gud. Som navnet på selve urmennesket har Adam fulgt den jødisk-kristne tradisjonen inn i alle europeiske språk, og det er belagt i Norge gjennom hele den kristne middelalderen. Den korte, vokaltunge formen har holdt seg uendret på tvers av språk og hører til det eldste laget av bibelske navn.

Betydning

'Menneske' eller 'av jorden' — den som er skapt av støv. Roten knytter navnet direkte til adamá, det hebraiske ordet for jord og mold.

Kulturelle referanser

Fortellingen om Adam og Eva i Edens hage er en av vestlig kulturs grunnfortellinger og har inspirert kunst, litteratur og filosofi i to tusen år, fra Michelangelos takmaleri i Det sixtinske kapell til John Miltons Paradise Lost. En tidlig bærer med nær tilknytning til norsk historie er geistlige og kronikøren Adam av Bremen (ca. 1040–1085), som omkring 1072–75 skrev Gesta Hammaburgensis ecclesiae pontificum, et av de viktigste skriftlige kildene til Nordens, Norges og de norrøne kolonilandenes tidlige historie. Den skotske økonomen og moralfilosofen Adam Smith (1723–1790), grunnleggeren av den moderne nasjonaløkonomien, er en annen sentral bærer. Navnedagen 24. desember deles med Eva, en plassering på selve julaften som speiler paret fra skapelsesberetningen.

Popularitet

Adam har fått en sterk renessanse i Norge i moderne tid og ligger stabilt i toppsjiktet blant guttenavn med internasjonal klang. Den enkle, gjenkjennelige formen fungerer på tvers av språk og kulturer, noe som har gjort navnet til et yndet valg både i tradisjonsbevisste og flerkulturelle familier. Sammen med sideformen Adem og det norrøne Ådne inngår det i en liten navnefamilie.

Beslektede navn

• Adem
• Ådne