Åke

Opprinnelse

Åke er et svensk mannsnavn, av norrønt Áki — en diminutiv ('vesleform') med betydningen 'veslefar', dannet til urnordisk *anuR ('forfader'). Den karakteristiske formen med Å- er den svenske utviklingen av samme navn som det dansk-norske Åge, og navnet er belagt i Norden gjennom hele middelalderen. Det hører til en familie av beslektede former — Åge, Aage og den eldre skrivemåten Aake — som alle deler navnedag 8. mai.

Betydning

Diminutiv ('vesleform') av urnordisk *anuR ('forfader'), med betydningen 'veslefar'. Samme rot og betydning som Åge.

Kulturelle referanser

Den tidligst sikkert kjente bæreren i Norge var Åke, en lærd geistlig som ble kansler for hertug Håkon Magnusson omkring 1293 og fortsatte i embetet da Håkon ble konge i 1299, fram til 1312. Han var kannik ved Apostelkirken i Bergen, hentet viktige pavebrev i Poitiers i 1308 og forhandlet samme år en handelsavtale med greven av Flandern på kongens vegne; han knyttet kanslerembetet til provststillingen ved Mariakirken i Oslo. I Norge er Åke ellers først og fremst kjent som en skandinavisk sideform av Åge, og bæres oftere som annet fornavn — som i Tor Åke — enn som første. Navnet hører til familien Åge/Áki/Aake. Navnedag 8. mai, sammen med Åge og Åslaug.

Popularitet

Åke har vært et nokså sjeldent navn i Norge, der det oppleves som en skandinavisk sideform av det vanligere Åge. Det har aldri vært et utbredt navn blant nyfødte, og er gjennom 1900-tallet oftere brukt som annet fornavn enn som første. Navnet bæres mest av menn født i løpet av forrige århundre og har en jordnær, klassisk-skandinavisk klang.

Beslektede navn

• Aki
• Åge
• Áki