Anton

Opprinnelse

Anton kommer fra det latinske slektsnavnet Antonius, som ble båret av den romerske patrisierslekten Antonia. Slektsnavnets opprinnelige betydning er usikker og regnes gjerne som etruskisk. Den utbredte folkelige koblingen til gresk anthos ('blomst') er en senere omtolkning uten språklig grunnlag. Navnet spredte seg i den kristne verden gjennom dyrkingen av flere helgener, særlig den hellige Antonius eremitten (251–356) og Antonius av Padova (1195–1231), og kom til Norden i middelalderen. Sideformen Tønnes er en gammel folkelig norsk utvikling av samme navn.

Betydning

Usikker opprinnelig betydning — Antonius var et romersk slektsnavn, trolig av etruskisk rot, og knyttes bare i folkelig omtolkning til gresk 'blomst'.

Kulturelle referanser

Anton Martin Schweigaard (1808–1870) var en av 1800-tallets mest innflytelsesrike norske jurister, økonomer og politikere, professor i lovkyndighet ved universitetet og stortingsmann i flere tiår, en sentral skikkelse i den liberale Intelligenskretsen. Arkeologen Anton Wilhelm Brøgger (1884–1951) var professor i nordisk arkeologi ved Universitetet i Oslo fra 1915 til 1949 og ledet det vitenskapelige publiseringsarbeidet om Osebergfunnet; doktoravhandlingen Den arktiske stenalder i Norge (1909) ble grunnleggende for norsk steinalderforskning. Internasjonalt er den russiske dramatikeren Anton Tsjekhov (1860–1904), forfatteren av Måken og Kirsebærhagen, blant de mest kjente bærerne. Navnedagen feires 17. januar, til minne om den hellige Antonius eremitten.

Popularitet

Anton var et tradisjonelt borgerlig guttenavn gjennom hele 1900-tallet og opplevde en kraftig renessanse på 2000- og 2010-tallet sammen med andre eldre, klassiske guttenavn som Theodor og Oskar. Det er i dag blant de mest brukte guttenavnene i Norge, et typisk eksempel på de gamle navnene som har vendt tilbake til toppen av navnelistene.

Beslektede navn

• Antonio
• Anthony
• Tony
• Antoni