Arna

Opprinnelse

Arna er et nordisk kvinnenavn, dannet som en feminin sideform til Arne eller som en kortform av lengre arn-navn som Arnhild og Arnbjørg. Alle hører til den norrøne arn-navnefamilien, der førsteleddet arn betyr 'ørn'. Navnet er et gammelt, hjemlig kvinnenavn som har holdt seg i bruk fra middelalderen til i dag, og det deler den knappe, naturpregede formen med beslektede navn som Arne og kortformen Are. Den enkle to-stavelsesformen gir navnet en stillferdig, jordnær klang.

Betydning

'Ørn' eller 'ørnekvinne' — av det norrøne arn ('ørn'), det samme kraft- og høvdingsymbolet som ligger i Arne, Arnhild og Arnbjørg.

Kulturelle referanser

Ørnen, som ligger i navnets førsteledd, hadde en sentral plass i norrøn forestillingsverden: en allvitende ørn satt i toppen av verdenstreet Yggdrasil, og rovfuglen var et symbol på kraft og høvdingverdighet. (Odins sendebud var derimot ravnene Huginn og Munin, ikke ørner.) Arna er også godt kjent som stedsnavn i Norge — en av Bergens bydeler bærer navnet Arna, øst for byfjorden, med tettstedene Indre og Ytre Arna. Som personnavn er Arna sjeldent og har ingen bredt kjente norske navnebærere; det bæres først og fremst som et tradisjonsbevisst, naturnært kvinnenavn i den norrøne navneskatten. Navnedagen feires 4. august, sammen med Arne og Arnhild.

Popularitet

Arna er et sjeldent, men gjenkjennelig feminint norrønt navn med en stillferdig, naturpreget klang. Det har aldri vært blant de mest brukte jentenavnene, men har holdt seg jevnt i bruk gjennom århundrene og passer godt inn i den moderne moten for korte navn med rot i naturen og den norrøne arven.

Beslektede navn

• Arne
• Arnhild
• Arnbjørg