Navnedag

Arnljot

Navnedagen feires 1. desember.

Opprinnelse

Arnljot er et norrønt mannsnavn sammensatt av arn ('ørn') og ljótr. Førsteleddet hører til den store arn-navnefamilien (Arne, Arnfinn, Arnstein, Arnt), der ørnen var et kraft- og høvdingsymbol i norrøn forestillingsverden. Andreleddets betydning er omdiskutert: Store norske leksikon fører det til norrønt ljótr med en mulig betydning 'lys, skinnende', mens det rent språklig er samme ord som adjektivet ljótr ('stygg, fryktinngytende'). Navnet ble brukt i middelalderen, gikk så ut av bruk i flere hundre år, og ble hentet fram igjen på 1800-tallet i den nasjonalromantiske gjenoppdagingen av sagatidens navneskatt.

Betydning

Betydningen er omstridt: 'den lyse av ørneslekten' om ljótr tolkes som 'lys, skinnende', eller 'fryktinngytende som en ørn' etter samme ords betydning 'stygg' — av norrøn arn ('ørn') og ljótr.

Kulturelle referanser

Arnljot Gelline er en sentral skikkelse i Snorres Heimskringla — en stor og fryktinngytende kjempe fra Jämtland som sluttet seg til Olav den helliges hær og falt på Stiklestad i 1030. Bjørnstjerne Bjørnson gjorde ham til en av norsk romantikks mest kjente figurer i det fortellende diktet Arnljot Gelline (1870), en diktsyklus på femten sanger. Blant moderne bærere er lyrikeren Arnljot Eggen (1923–2009) fra Vingelen i Tolga, en av etterkrigstidens fremste venstreorienterte diktere; han debuterte med Eld og is (1951), fikk Kritikerprisen for Den lange streiken (1981) og Doblougprisen i 1985. Matematikeren Arnljot Høyland (1924–2002), professor i matematisk statistikk ved NTH i Trondheim, ble internasjonalt kjent for sitt arbeid med pålitelighetsteori (reliabilitet) og komponerte i 1944 melodien Alf Prøysen siden brukte til Julekveldsvisa. Navnedagen feires 1. desember, sammen med Arnold og Arnt.

Popularitet

Sjeldent norrønt mannsnavn med en sterk, dramatisk klang fra sagaene. Etter å ha ligget ubrukt i flere hundre år ble Arnljot tatt opp igjen på slutten av 1800-tallet og var mest brukt i første halvdel av 1900-tallet, med en topp omkring 1930. I dag er det uvanlig blant nyfødte og bæres hovedsakelig av eldre menn, men hører til den livskraftige arn-navneskatten som har preget norsk navnetradisjon helt fra vikingtiden.

Beslektede navn

Samme dag feirer også

Kommende navnedager

Kilder

Kildene er eksterne; for fullstendige opplysninger, se de opprinnelige publikasjonene.

Ha kalenderen i lomma

Åpne på mobil