Navnedag

Arnljot

Navnedagen feires 1. desember.

Opprinnelse

Arnljot er et norrønt mannsnavn sammensatt av arn ('ørn') og ljótr. Førsteleddet hører til den store arn-navnefamilien (Arne, Arnfinn, Arnstein, Arnt), der ørnen var et kraft- og høvdingsymbol i norrøn forestillingsverden. Andreleddets betydning er omdiskutert: Store norske leksikon fører det til norrønt ljótr med en mulig betydning 'lys, skinnende', mens det rent språklig er samme ord som adjektivet ljótr ('stygg, fryktinngytende'). Navnet ble brukt i middelalderen, gikk så ut av bruk i flere hundre år, og ble hentet fram igjen på 1800-tallet i den nasjonalromantiske gjenoppdagingen av sagatidens navneskatt.

Betydning

Betydningen er omstridt: 'den lyse av ørneslekten' om ljótr tolkes som 'lys, skinnende', eller 'fryktinngytende som en ørn' etter samme ords betydning 'stygg', av norrøn arn ('ørn') og ljótr.

Kulturelle referanser

Arnljot Gelline er en sentral skikkelse i Snorres Heimskringla, en stor og fryktinngytende kjempe fra Jämtland som sluttet seg til Olav den helliges hær og falt på Stiklestad i 1030. Bjørnstjerne Bjørnson gjorde ham til en av norsk romantikks mest kjente figurer i det fortellende diktet Arnljot Gelline (1870), en diktsyklus på femten sanger. Blant moderne bærere er lyrikeren Arnljot Eggen (1923–2009) fra Vingelen i Tolga, en av etterkrigstidens fremste venstreorienterte diktere; han debuterte med Eld og is (1951), fikk Kritikerprisen for Den lange streiken (1981) og Doblougprisen i 1985. Matematikeren Arnljot Høyland (1924–2002), professor i matematisk statistikk ved NTH i Trondheim, ble internasjonalt kjent for sitt arbeid med pålitelighetsteori (reliabilitet) og komponerte i 1944 melodien Alf Prøysen siden brukte til Julekveldsvisa. Navnedagen feires 1. desember, sammen med Arnold og Arnt.

Popularitet

Sjeldent norrønt mannsnavn med en sterk, dramatisk klang fra sagaene. Etter å ha ligget ubrukt i flere hundre år ble Arnljot tatt opp igjen på slutten av 1800-tallet og var mest brukt i første halvdel av 1900-tallet, med en topp omkring 1930. I dag er det uvanlig blant nyfødte og bæres hovedsakelig av eldre menn, men hører til den livskraftige arn-navneskatten som har preget norsk navnetradisjon helt fra vikingtiden.

Beslektede navn

Samme dag feirer også

Kommende navnedager

Kilder

Kildene er eksterne; for fullstendige opplysninger, se de opprinnelige publikasjonene.

Ha kalenderen i lomma

Åpne på mobil