Arnulf

Opprinnelse

Arnulf er et germansk mannsnavn sammensatt av arn ('ørn') og ulfr ('ulv'). Den karakteristiske kombinasjonen av to rovdyr formidler kraft og krigersk identitet, typisk for klassisk germansk navnedannelse, og navnet hører til den store nordeuropeiske arn-navnefamilien sammen med Arne, Arnfinn og Arnt. Sideformen Ørnulf viser den hjemlige norske utviklingen av samme navn, der det norrøne ǫrn ('ørn') trer tydeligere fram. Navnet er kjent fra middelalderen, båret av flere frankiske og tyske konger og biskoper, og kom til Norden som en del av den eldre germanske navneskatten.

Betydning

'Ørne-ulv' eller 'krigeren med ørnens og ulvens egenskaper' — av germansk arn ('ørn') og ulfr ('ulv'), en sammenstilling av to rovdyr.

Kulturelle referanser

Den fremste bæreren er dikteren Arnulf Øverland (1889–1968), opprinnelig Ole Peter Arnulf, som droppet de to første navnene fra 1910. Han ble en sentral skikkelse i norsk åndsliv fra første verdenskrig til 1960-tallet, og diktet Du må ikke sove (1936) — først trykt i tidsskriftet Samtiden — ble et profetisk varsel mot nazismen og et av de mest siterte motstandsdiktene under okkupasjonen; selv ble han arrestert og satt i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen. Høyre-politikeren Arnulf Goksøyr (f. 1963) har vært ordfører i Herøy fra 2003 og møtte som vararepresentant på Stortinget fra Møre og Romsdal i perioden 2013–2017. Navnedagen feires 18. juli, sammen med sideformen Ørnulf.

Popularitet

Tradisjonelt mannsnavn som var jevnt brukt gjennom første halvdel av 1900-tallet, med en kraftfull, gammelgermansk klang. Det er blitt sjeldent blant nyfødte i dag og bæres hovedsakelig av eldre menn, men hører til den livskraftige arn-navneskatten som har preget norsk navnetradisjon i århundrer.

Beslektede navn

• Arne
• Arnfinn
• Arnt
• Ørnulf