Bastian

Opprinnelse

Bastian er en kortform av Sebastian, fra latin Sebastianus, opprinnelig en betegnelse på en person fra byen Sebaste — av det greske sebastós, 'opphøyd, ærverdig', som var den greske gjengivelsen av keisertittelen Augustus. Byer med navnet Sebaste fantes flere steder i den østlige middelhavsverdenen. Navnet ble båret av den hellige Sebastian, en romersk soldat og martyr fra slutten av 200-tallet, og spredte seg i den kristne verden gjennom helgenkulten. Den korte formen Bastian har siden løsrevet seg som et selvstendig fornavn ved siden av grunnformen Sebastian.

Betydning

'Fra Sebaste' — kortform av Sebastian, til sist av det greske sebastós ('opphøyd, ærverdig').

Kulturelle referanser

I norsk kultur er navnet først og fremst knyttet til politimester Bastian i Thorbjørn Egners Folk og røvere i Kardemomme by (1955), den godmodige ordensmannen som forkynner Kardemommeloven: «Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre hva man vil.» Boken er trykt i hundretusenvis av eksemplarer og hører til de mest leste norske barnebøkene. Internasjonalt er Bastian Balthazar Bux, gutten som leser seg inn i fantasiriket Fantásien i Michael Endes Den uendelige historien (1979), en kjent litterær bærer. Som selvstendig fornavn på voksne nordmenn er Bastian fortsatt sjeldent; det er framfor alt et moderne barnenavn. Navnedagen feires 20. januar, sammen med Sebastian og Fabian.

Popularitet

Den korte formen Bastian fikk en markant oppgang i Norge på 2000-tallet, særlig blant foreldre som søkte en moderne, internasjonal kortform av Sebastian med tradisjonell rot. Den enkle, klare uttalen passer godt med den nyere forkjærligheten for korte guttenavn, og navnet bæres i dag hovedsakelig av barn og unge.

Beslektede navn

• Sebastian
• Basti
• Bas