Bastian

Opprinnelse

Bastian er en kortform av Sebastian, fra latin Sebastianus, opprinnelig en betegnelse på en person fra byen Sebaste, av det greske sebastós, 'opphøyd, ærverdig', som var den greske gjengivelsen av keisertittelen Augustus. Byer med navnet Sebaste fantes flere steder i den østlige middelhavsverdenen. Navnet ble båret av den hellige Sebastian, en romersk soldat og martyr fra slutten av 200-tallet, og spredte seg i den kristne verden gjennom helgenkulten. Den korte formen Bastian har siden løsrevet seg som et selvstendig fornavn ved siden av grunnformen Sebastian.

Betydning

'Fra Sebaste', kortform av Sebastian, til sist av det greske sebastós ('opphøyd, ærverdig').

Kulturelle referanser

I norsk kultur er navnet først og fremst knyttet til politimester Bastian i Thorbjørn Egners Folk og røvere i Kardemomme by (1955), den godmodige ordensmannen som forkynner Kardemommeloven: «Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre hva man vil.» Boken er trykt i hundretusenvis av eksemplarer og hører til de mest leste norske barnebøkene. Internasjonalt er Bastian Balthazar Bux, gutten som leser seg inn i fantasiriket Fantásien i Michael Endes Den uendelige historien (1979), en kjent litterær bærer. Som selvstendig fornavn på voksne nordmenn er Bastian fortsatt sjeldent; det er framfor alt et moderne barnenavn. Navnedagen feires 20. januar, sammen med Sebastian og Fabian.

Popularitet

Den korte formen Bastian fikk en markant oppgang i Norge på 2000-tallet, særlig blant foreldre som søkte en moderne, internasjonal kortform av Sebastian med tradisjonell rot. Den enkle, klare uttalen passer godt med den nyere forkjærligheten for korte guttenavn, og navnet bæres i dag hovedsakelig av barn og unge.

Beslektede navn

• Sebastian
• Basti
• Bas