Bendik

Opprinnelse

Bendik er en nordisk variant av Benedikt, fra latin Benedictus ('velsignet', av bene 'vel' og dicere 'å si, tale'). Den karakteristiske formen Bendik er typisk dansk-norsk og er belagt i Norge alt i middelalderen. Den oppstod ved at den lange kirkelige formen Benedikt ble trukket sammen i daglig tale og festet seg som et selvstendig navn. Bendik hører til en stor familie av former rundt det latinske Benedictus, sammen med Bent, Bengt, Benedikt og kvinneformen Benedikte.

Betydning

'Velsignet' — av latin Benedictus, sammensatt av bene ('vel') og dicere ('å si, tale'), altså 'den det er talt vel om'.

Kulturelle referanser

Den middelalderske riddarballaden «Bendik og Årolilja» er en av Nordens mest kjente kjærlighetstragedier — om de to elskende som dør fordi de elsker mot kongens vilje, og om de to liljegreinene som vokser opp av gravene deres og fletter seg sammen over kirketaket. Visen ble nedskrevet i Telemark på 1840-tallet og utgitt av Magnus Brostrup Landstad i Norske Folkeviser (1853); en eldre variant er kjent fra Finnmark alt fra 1698. Blant bærere i nyere tid er maleren Bendik Riis (1911–1988), som selv malte motivet «Bendik og Aarolilja», og saksofonisten Bendik Giske, internasjonalt kjent for sitt eksperimentelle uttrykk. I den norske almanakken har Bendik navnedag 21. mars.

Popularitet

Den korte, klangfulle formen Bendik er en gammel norsk variant som har opplevd en sterk renessanse på 2000- og 2010-tallet, båret fram av forkjærligheten for korte navn med dype nordiske og middelalderske røtter. Etter lenge å ha vært et sjeldent navn, særlig knyttet til folkevisetradisjonen, er Bendik blitt et yndet valg blant nye norske foreldre.

Beslektede navn

• Benedikt
• Bent
• Benediktus