Bergljot

Opprinnelse

Bergljot er et norrønt kvinnenavn som går tilbake til formen Berg-ljót. Forleddet berg knyttes til berging og vern ('berg, fjell' eller 'det å berge'), mens etterleddet ljót er mer omdiskutert: det tolkes gjerne som 'lys, strålende', men minner i form om norrønt ljótr ('stygg, fryktinngytende'), og betydningen regnes derfor som usikker. Navnet er belagt i sagaene, lå nede etter middelalderen og ble tatt opp igjen omkring 1700. Det fikk fornyet utbredelse under den nordiske navnerenessansen sent på 1800-tallet. Bergljot hører til berg-navnene sammen med former som Berglind, Bergit og Berga.

Betydning

'Den fjell-strålende' eller 'den som verner' — av norrønt berg ('berg, vern') og det omdiskuterte etterleddet ljót, oftest tolket som 'lys, strålende'. Betydningen av etterleddet regnes som usikker.

Kulturelle referanser

I Heimskringla møter vi Bergljot Håkonsdatter, datter av ladejarlen Håkon Sigurdsson og gift med høvdingen Einar Tambarskjelve; etter at Harald Hardråde lot drepe mannen og sønnen hennes, forsøkte hun å egge trønderne til hevn. Nettopp denne skikkelsen ga Bjørnstjerne Bjørnson stoff til diktet «Bergljot» (1861), som Edvard Grieg seinere tonsatte som melodramaet Bergliot (skissert 1871, framført 1885) for opplesning og orkester — et av navnets sterkeste kulturelle minnesmerker. Blant nyere bærere er forfatteren Bergljot Hobæk Haff (1925–2016) fra Botne i Vestfold, hvis roman «Skammen» (1996) vant både Brageprisen, Kritikerprisen og Riksmålsprisen. I den norske almanakken har Bergljot navnedag 21. oktober, sammen med Birger og Birk.

Popularitet

Bergljot fikk sin store utbredelse rundt forrige århundreskifte, båret fram av den nasjonalromantiske interessen for norrøne navn, og var et jevnt brukt kvinnenavn i første halvdel av 1900-tallet. Det er blitt sjeldent blant nyfødte i dag og bæres nå særlig av eldre kvinner. Den sterke norrøne klangen har gjort det til et umiskjennelig norsk navn med dype historiske røtter.

Beslektede navn

• Berglind
• Bergit
• Berga