Bertil

Opprinnelse

Bertil er en nordisk diminutivform av det germanske mannsnavnet Berthold, dannet med en kjælende -il-endelse. Berthold er sammensatt av berht ('lys, strålende') og et opprinnelig wald ('herske, råde'), som er blitt til -old. Bertil deler dermed forledd med en hel familie av germanske Bert-navn, som Bertram, Bert, Bertel og kvinnenavnet Berta, og betyr opprinnelig noe i retning av 'den lille lysende'. I Norge var formen Bertel, med dansk og tysk forbilde, i bruk fram mot år 1900, mens Bertil kom inn i norsk navnebruk omkring midten av 1900-tallet og fikk en mild, skandinavisk klang.

Betydning

'Den lille lysende' eller 'lysende hersker', diminutivform av Berthold, av germansk berht ('lys, strålende') og wald ('herske, råde').

Kulturelle referanser

Bertil hører til den store familien av germanske Bert-navn, der forleddet berht ('lys') går igjen i navn som Berthold, Bertram, Albert og Robert. Grunnformen Berthold ble båret av flere tyske fyrster i middelalderen, blant annet hertugene av huset Zähringen, der Berthold V grunnla byen Bern i 1191. Diminutivformen Bertil føyer seg inn i den nordiske tradisjonen for å lage korte kjæleformer av lange germanske navn, ved siden av den eldre formen Bertel. Den milde, vennlige klangen har gjort Bertil til et tradisjonelt mannsnavn med borgerlig preg. I den norske almanakken har Bertil navnedag 24. august, sammen med Belinda.

Popularitet

Bertil er en relativt ung form i norsk sammenheng, som kom i bruk omkring midten av 1900-tallet og var et jevnt, men aldri svært utbredt valg. I underkant av 250 menn i Norge bærer i dag navnet, og det er blitt sjeldent blant nyfødte. Den korte, skandinaviske formen lever videre side om side med de øvrige Bert-navnene som Bertel, Bert og Berthold.

Beslektede navn

• Berthold
• Bert
• Berthel