Bertil

Opprinnelse

Bertil er en nordisk diminutivform av det germanske mannsnavnet Berthold, dannet med en kjælende -il-endelse. Berthold er sammensatt av berht ('lys, strålende') og et opprinnelig wald ('herske, råde'), som er blitt til -old. Bertil deler dermed forledd med en hel familie av germanske Bert-navn, som Bertram, Bert, Bertel og kvinnenavnet Berta, og betyr opprinnelig noe i retning av 'den lille lysende'. I Norge var formen Bertel, med dansk og tysk forbilde, i bruk fram mot år 1900, mens Bertil kom inn i norsk navnebruk omkring midten av 1900-tallet og fikk en mild, skandinavisk klang.

Betydning

'Den lille lysende' eller 'lysende hersker' — diminutivform av Berthold, av germansk berht ('lys, strålende') og wald ('herske, råde').

Kulturelle referanser

Bertil hører til den store familien av germanske Bert-navn, der forleddet berht ('lys') går igjen i navn som Berthold, Bertram, Albert og Robert. Grunnformen Berthold ble båret av flere tyske fyrster i middelalderen, blant annet hertugene av huset Zähringen, der Berthold V grunnla byen Bern i 1191. Diminutivformen Bertil føyer seg inn i den nordiske tradisjonen for å lage korte kjæleformer av lange germanske navn, ved siden av den eldre formen Bertel. Den milde, vennlige klangen har gjort Bertil til et tradisjonelt mannsnavn med borgerlig preg. I den norske almanakken har Bertil navnedag 24. august, sammen med Belinda.

Popularitet

Bertil er en relativt ung form i norsk sammenheng, som kom i bruk omkring midten av 1900-tallet og var et jevnt, men aldri svært utbredt valg. I underkant av 250 menn i Norge bærer i dag navnet, og det er blitt sjeldent blant nyfødte. Den korte, skandinaviske formen lever videre side om side med de øvrige Bert-navnene som Bertel, Bert og Berthold.

Beslektede navn

• Berthold
• Bert
• Berthel