Navnedag
Børge
Navnedagen feires 11. januar.
Opprinnelse
Børge er en nordisk variant av Birger, fra norrønt Birgir, avledet av verbet bjarga ('å berge, hjelpe'). Den karakteristiske dansk-norske formen med ø oppstod gjennom lydutvikling fra Birger og festet seg som et selvstendig navn i skandinavisk navnetradisjon. Til Norge kom Børge særlig via dansk påvirkning. Navnet deler opphav og betydning med Birger, og hører sammen med beslektede former som Børre og Bjørge.
Betydning
'Hjelperen' eller 'den som berger' — variant av Birger, av norrønt bjarga ('å berge, hjelpe').
Kulturelle referanser
Polfareren Børge Ousland (f. 1962 i Oslo) er en av verdens fremste polarutforskere; sammen med Erling Kagge ble han i 1990 den første til å nå Nordpolen uten forsyninger underveis, gikk deretter alene til Nordpolen i 1994, og gjennomførte i 1996–97 den første soloferden tvers over Antarktis, en strekning på rundt 2 845 kilometer på 64 dager. Før polarkarrieren arbeidet han som metningsdykker i Nordsjøen. Politikeren Børge Brende (f. 1965 fra Odda) var utenriksminister for Høyre fra 2013 til 2017 og har siden 2017 vært president i World Economic Forum; han var tidligere både miljøvernminister og næringsminister. Den jordnære, skandinaviske formen med den karakteristiske ø-uttalen har gitt navnet en utpreget norsk klang. I den norske almanakken har Børge navnedag 11. januar.
Popularitet
Børge var jevnt brukt gjennom store deler av 1900-tallet, særlig på 1950- og 60-tallet, men er blitt sjeldnere blant nyfødte i dag. Navnet lever videre side om side med den beslektede formen Birger, og bæres bredt på tvers av generasjoner, ofte forbundet med etterkrigsgenerasjonen.
Hvor vanlig er navnet
I Norge har 1 754 personer dette navnet.
Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB): Personer etter fornavn, tabell 10501 (2025) (2025).
Samme dag feirer også
Kommende navnedager
| Dato | Ukedag |
|---|---|
| 11. januar 2027 | mandag |
| 11. januar 2028 | tirsdag |
Kilder
- Børge Ousland – polfarer, fotograf og forfatter – Store norske leksikon
- Børge Brende – Store norske leksikon
Kildene er eksterne; for fullstendige opplysninger, se de opprinnelige publikasjonene.