Brita

Opprinnelse

Brita er en sammentrukket nordisk form av Birgitta, med opphav i det latiniserte Brigida og det keltiske Brigit, dannet til ordet *briganti, som betyr 'den opphøyde'. Brighid var navnet på en førkristen irsk gudinne for diktning, smedkunst og legekunst, som seinere smeltet sammen med den kristne helgenen Brigida av Kildare. Den nordiske formen spredte seg gjennom middelalderkulten for den hellige Birgitta av Vadstena. Brita hører til en stor familie av nordiske former, sammen med Berit, Birgit, Brit og Britt.

Betydning

'Den opphøyde' — sammentrukket nordisk form av Birgitta, fra keltisk Brigit via det latiniserte Brigida.

Kulturelle referanser

Kvederen Brita Bratland (1910–1975) fra Vinje i Telemark var en av de fremste tradisjonssangerne i sin tid; med et rikt repertoar og en tekstnær sangstil ble hun fra slutten av 1950-tallet, da NRK begynte å gjøre opptak med henne, en viktig inspirasjonskilde for en ny generasjon kvedere. Humanitæren Brita Paus (1917–1998) var med på å grunnlegge Fransiskushjelpen i 1956, en hjelpeorganisasjon for syke, gamle og døende i Oslo, som hun ledet i nesten 40 år. I gamle bygder var Brita ofte forbundet med fjellbønder og budeier og forekommer i mange folkeviser. I den norske almanakken har Brita navnedag 23. juli, sammen med Brit og Britt.

Popularitet

Brita har vært i jevn tilbakegang helt siden tidlig på 1800-tallet, men var lenge et utbredt kvinnenavn, særlig på Vestlandet — i Hordaland og Sogn og Fjordane var det klart mest brukt. Den jordnære, skandinaviske formen er i dag sjeldnere blant nyfødte, men forblir en gjenkjennelig klassiker tett forbundet med den eldre generasjonen og med norsk folkekultur.

Beslektede navn

• Britta
• Birgit
• Berit