Elida

Opprinnelse

Elida går tilbake til det norrøne Elliði, navnet på et sagnhistorisk skip i den islandske Frithjofs saga, med den tolkede betydningen 'den raskt seilende'. Dikteren Esaias Tegnér brukte formen Ellida i versverket «Frithiofs saga» (1825), og derfra kom navnet i bruk som kvinnenavn i Norden på 1800-tallet. Elida og sideformen Ellida hører dermed til en liten gruppe nordiske navn som er hentet direkte fra den norrøne sagalitteraturen, og navneformen finnes i dag i flere skrivemåter.

Betydning

'Den raskt seilende' — fra det norrøne skipsnavnet Elliði i Frithjofs saga.

Kulturelle referanser

Den mest kjente litterære bæreren av navneformen er Ellida Wangel, hovedpersonen i Henrik Ibsens skuespill «Fruen fra havet» (1888). Ellida er datter av en fyrvokter og vokst opp ytterst ved havet, og hun er en av Ibsens mest sammensatte kvinneskikkelser — drømmende, rastløs og uløselig bundet til sjøen; navnet med betydningen 'den raskt seilende' understreker lengselen hennes ut mot det åpne hav. Selve skipsnavnet Elliði tilhører i Frithjofs saga helten Frithjofs praktfulle langskip. I Norge har Elida vært et stillferdig brukt jentenavn gjennom 1900-tallet, og det deler navnedag 12. juli med Elias og Eldar.

Popularitet

Elida er en sjelden, klassisk-litterær form som aldri har vært blant de mye brukte jentenavnene i Norge, men som har holdt seg i live takket være den sterke forankringen i sagatradisjonen og hos Ibsen. På 2010-tallet fikk navnet en mild oppsving sammen med andre korte, vokalrike og naturpregede jentenavn, og i dag bæres det av i overkant av 1400 norske kvinner. Den klangfulle, litt høytidelige formen oppleves som både gammeldags og uvanlig.

Beslektede navn

• Ellida
• Helida
• Elide