Elida

Opprinnelse

Elida går tilbake til det norrøne Elliði, navnet på et sagnhistorisk skip i den islandske Frithjofs saga, med den tolkede betydningen 'den raskt seilende'. Dikteren Esaias Tegnér brukte formen Ellida i versverket «Frithiofs saga» (1825), og derfra kom navnet i bruk som kvinnenavn i Norden på 1800-tallet. Elida og sideformen Ellida hører dermed til en liten gruppe nordiske navn som er hentet direkte fra den norrøne sagalitteraturen, og navneformen finnes i dag i flere skrivemåter.

Betydning

'Den raskt seilende', fra det norrøne skipsnavnet Elliði i Frithjofs saga.

Kulturelle referanser

Den mest kjente litterære bæreren av navneformen er Ellida Wangel, hovedpersonen i Henrik Ibsens skuespill «Fruen fra havet» (1888). Ellida er datter av en fyrvokter og vokst opp ytterst ved havet, og hun er en av Ibsens mest sammensatte kvinneskikkelser, drømmende, rastløs og uløselig bundet til sjøen; navnet med betydningen 'den raskt seilende' understreker lengselen hennes ut mot det åpne hav. Selve skipsnavnet Elliði tilhører i Frithjofs saga helten Frithjofs praktfulle langskip. I Norge har Elida vært et stillferdig brukt jentenavn gjennom 1900-tallet, og det deler navnedag 12. juli med Elias og Eldar.

Popularitet

Elida er en sjelden, klassisk-litterær form som aldri har vært blant de mye brukte jentenavnene i Norge, men som har holdt seg i live takket være den sterke forankringen i sagatradisjonen og hos Ibsen. På 2010-tallet fikk navnet en mild oppsving sammen med andre korte, vokalrike og naturpregede jentenavn, og i dag bæres det av i overkant av 1400 norske kvinner. Den klangfulle, litt høytidelige formen oppleves som både gammeldags og uvanlig.

Beslektede navn

• Ellida
• Helida
• Elide