Erland

Opprinnelse

Erland er et norrønt mannsnavn, av Erlandr, en sideform av Erlendr, til det norrøne erlendr ('fremmed, utlending'). Navnet er belagt allerede i sagatiden og hører til den klassiske norrøne navneskatten. Det er nært beslektet med formen Erlend, og begge står ved siden av det likeklingende Erling, men har et annet opphav. Erland har holdt seg jevnt i bruk fra middelalderen til i dag og var særlig utbredt i Oppland og på Østlandet.

Betydning

'Den fremmede' eller 'utlendingen', av norrønt erlendr ('fremmed, av et annet land'). Den eldre tydningen 'jarlens land' regnes nå som en folkelig omtolkning og mindre sannsynlig.

Kulturelle referanser

Forfatteren Erland Kiøsterud (født 1953 i Drammen) er en av navnets fremste norske bærere, romanforfatter og essayist som debuterte i 1973 med «Sår som aldri gror» og mottok Gyldendalprisen i 1986. Bøkene hans er ofte idéromaner med et internasjonalt tilsnitt. Som norrønt navn har Erland en lang historie: det bæres av flere personer i sagaene og i middelalderens diplommateriale, og det inngår i en liten gruppe Erl-navn sammen med Erlend og det beslektede Erling. Erland har navnedag 14. juni, sammen med formene Erlend og Erle.

Popularitet

Erland nådde toppen av sin utbredelse tidlig på 1800-tallet og har siden ligget jevnt, men beskjedent, i bruk gjennom hele 1900-tallet. Det regnes som en stødig norrøn klassiker snarere enn et motenavn, og bæres i alle generasjoner. I 2025 bar i underkant av 800 norske menn navnet, og det velges fortsatt av enkelte nye foreldre som ønsker et tradisjonsrikt, sagapreget guttenavn.

Beslektede navn

• Erlend
• Eiland
• Eling