Erland

Opprinnelse

Erland er et norrønt mannsnavn, av Erlandr, en sideform av Erlendr, til det norrøne erlendr ('fremmed, utlending'). Navnet er belagt allerede i sagatiden og hører til den klassiske norrøne navneskatten. Det er nært beslektet med formen Erlend, og begge står ved siden av — men har et annet opphav enn — det likeklingende Erling. Erland har holdt seg jevnt i bruk fra middelalderen til i dag og var særlig utbredt i Oppland og på Østlandet.

Betydning

'Den fremmede' eller 'utlendingen' — av norrønt erlendr ('fremmed, av et annet land'). Den eldre tydningen 'jarlens land' regnes nå som en folkelig omtolkning og mindre sannsynlig.

Kulturelle referanser

Forfatteren Erland Kiøsterud (født 1953 i Drammen) er en av navnets fremste norske bærere — romanforfatter og essayist som debuterte i 1973 med «Sår som aldri gror» og mottok Gyldendalprisen i 1986. Bøkene hans er ofte idéromaner med et internasjonalt tilsnitt. Som norrønt navn har Erland en lang historie: det bæres av flere personer i sagaene og i middelalderens diplommateriale, og det inngår i en liten gruppe Erl-navn sammen med Erlend og det beslektede Erling. Erland har navnedag 14. juni, sammen med formene Erlend og Erle.

Popularitet

Erland nådde toppen av sin utbredelse tidlig på 1800-tallet og har siden ligget jevnt, men beskjedent, i bruk gjennom hele 1900-tallet. Det regnes som en stødig norrøn klassiker snarere enn et motenavn, og bæres i alle generasjoner. I 2025 bar i underkant av 800 norske menn navnet, og det velges fortsatt av enkelte nye foreldre som ønsker et tradisjonsrikt, sagapreget guttenavn.

Beslektede navn

• Erlend
• Eiland
• Eling