Ernst

Opprinnelse

Ernst er et mannsnavn av germansk opphav, dannet av det gammelhøytyske ordet ernust ('alvor, fasthet, kamp'). Det hører til den klassiske kontinentalgermanske navneskatten og kom til Norden gjennom tysk og dansk språk- og kulturpåvirkning, særlig fra senmiddelalderen og i hanseatisk tid. Den engelske og franske sideformen er Ernest, mens Erna og Ernestine er beslektede kvinnenavn. I Norge ble Ernst tatt i bruk som et stødig, borgerlig navn med en jordnær klang.

Betydning

'Alvor' eller 'kraft, kamp' — av det gammelhøytyske ernust, et navn som uttrykker fasthet og besluttsomhet.

Kulturelle referanser

Blant norske bærere står fiolinisten Ernst Glaser (1904–1979) sentralt: født i Hamburg kom han til Norge i 1928 som konsertmester i Oslo Filharmoniske Orkester, en stilling han hadde i flere tiår, og han ble en av landets mest betydningsfulle musikkpedagoger. Forleggeren og gründeren Ernst G. Mortensen (1887–1966) grunnla i 1914 Norsk Korrespondanseskole (NKS), landets første korrespondanseskole, og bygde opp et stort forlags- og ukebladhus med blader som Vi Menn og Norsk Ukeblad. Internasjonalt er den amerikanske forfatteren Ernest Hemingway (1899–1961) — med sideformen Ernest — den mest kjente bæreren, nobelprisvinner i litteratur i 1954 og forfatter av «Den gamle mannen og havet». Ernst har navnedag 2. mars.

Popularitet

Ernst var et velkjent navn i Norge i første halvdel av 1900-tallet og bæres i dag særlig av menn født i de tiårene. Som mange tyskpregede klassikere har navnet blitt sjeldnere blant nyfødte etter krigen, men det har beholdt en stødig, borgerlig posisjon i navneskatten. I 2025 bar i underkant av 1200 norske menn navnet Ernst.

Beslektede navn

• Ernest
• Erna
• Ernie