Ester

Opprinnelse

Ester kommer av det hebraiske Ester, som etter den vanligste forklaringen går tilbake til et persisk ord som betyr 'stjerne'. Navnet er lånt inn i europeisk navnetradisjon via den greske og latinske formen Esther, og det bæres i Det gamle testamentet av den jødiske dronningen Ester, hovedpersonen i Esters bok. En annen tolkning knytter navnet til den babylonske gudinnen Ishtar. Til Norge kom Ester med bibeltradisjonen, og navnet har vært i bruk gjennom hele den nyere tiden.

Betydning

'Stjerne' — etter den vanligste forklaringen av persisk opphav, lånt via hebraisk og gresk-latinsk Esther. En sammenheng med gudinnenavnet Ishtar er også foreslått.

Kulturelle referanser

Dronning Ester er hovedpersonen i Esters bok i Det gamle testamentet — den jødiske kvinnen som ble dronning i Persia og med stort mot reddet sitt folk fra utryddelse. Den jødiske høytiden purim feirer nettopp denne redningen, og Esters bok leses høyt i synagogen under feiringen. Ester er dermed et av de bibelske kvinnenavnene med sterkest fortelling bak seg. I Norden har navnet vært knyttet til den protestantiske bibelnavn-tradisjonen, der gammeltestamentlige navn ble vanligere fra 1700- og 1800-tallet. Sideformen Esther med -th- er den internasjonale skrivemåten. Ester har navnedag 24. mai, sammen med Iris.

Popularitet

Ester var et jevnt brukt kvinnenavn i Norge i første halvdel av 1900-tallet og fikk siden en roligere periode, slik mange bibelske navn gjorde i etterkrigstiden. På 2000- og 2010-tallet kom navnet tilbake sammen med andre korte, klassiske jentenavn med gammeltestamentlig klang, og i dag bæres det av i overkant av 1300 norske kvinner. Den vakre stjernebetydningen og den enkle, tidløse formen gjør Ester til et trygt og velkjent valg.

Beslektede navn

• Esther
• Ezter
• Estera