Finn

Opprinnelse

Finn går tilbake til det norrøne mannsnavnet Finnr, som er dannet til ordet finnr, på norrønt en betegnelse for 'same'. Navnet oppstod trolig opprinnelig som et tilnavn og er rikt belagt i sagaene og i den norrøne navnetradisjonen. Den korte, klangfulle ene-stavelses-formen har holdt seg i sammenhengende bruk og var særlig utbredt blant gutter født i første halvdel av 1900-tallet, da korte norrøne navn sto sterkt i kjølvannet av den nasjonale navnevekkelsen rundt år 1900.

Betydning

'Same' eller 'finne' — av norrønt finnr. Betydningen 'kriger' som av og til oppgis, har ikke støtte i navneforskningen.

Kulturelle referanser

Blant kjente norske bærere er alpinisten Finn Christian Jagge (1966–2020), som tok OL-gull i slalåm i Albertville i 1992 og med sine sju verdenscupseire lenge holdt rekorden for flest slalåmseire blant norske alpinister. Forfatteren Finn Carling (1925–2004) debuterte i 1949 og etterlot seg et omfattende forfatterskap på nær 60 titler av romaner, skuespill og essays, og fikk blant annet Doblougprisen. Også skuespilleren Finn Schau har gitt navnet en folkelig, moderne klang. Finn har navnedag 16. oktober, sammen med Felix og Ferdinand.

Popularitet

Finn var et svært populært guttenavn i Norge i 1920-, 30- og 40-årene og bæres i dag først og fremst av menn født i denne perioden. Blant nyfødte har bruken avtatt sterkt, men navnet har fått en viss internasjonal oppmerksomhet i nyere tid og oppfattes som en stødig, tidløs klassiker med dype røtter i den norrøne navneskatten.

Beslektede navn

• Finnur
• Finne
• Finbar