Gerda

Opprinnelse

Gerda er en utvidet form av det norrøne kvinnenavnet Gerd (Gerðr), der den karakteristiske endingen -a kom inn via tysk navnedannelse. Etymologien er omdiskutert, men leddet knyttes gjerne til garðr ('gjerde, gård, vern'), slik at navnet kan tolkes som 'den vernede' eller 'den inngjerdede'. I norrøn mytologi bæres grunnformen av jotunkvinnen Gerð, datter av jotnen Gymir, som fruktbarhetsguden Frøy forelsker seg i. Gerda og Gerd deler navnedag og hører til samme nordiske navnefamilie.

Betydning

'Vern' eller 'den inngjerdede' — utvidet form av Gerd, trolig til norrønt garðr ('gjerde, vern'). Betydningen er omdiskutert.

Kulturelle referanser

Blant norske bærere står skuespilleren og sceneinstruktøren Gerda Ring (1891–1999) sentralt; hun var knyttet til Nationaltheatret fra 1912 til 1961, fikk stor betydning som regissør for nye norske dramatikere og var blant lederne under skuespillerstreiken mot nazifiseringen av teateret i 1941. Gerda Grepp (1907–1940), datter av Arbeiderparti-lederen Kyrre Grepp, regnes som Norges og Nordens første kvinnelige krigskorrespondent; hun dekket den spanske borgerkrigen for Arbeiderbladet fra 1936 og var særlig opptatt av å skildre sivilbefolkningens lidelser. Gerda har navnedag 23. mars, sammen med grunnformen Gerd.

Popularitet

Gerda var et av de mest brukte kvinnenavnene i Norge i første halvdel og midten av 1900-tallet, med en topp omkring 1950- og 1960-tallet, og bæres i dag først og fremst av kvinner født i denne perioden. Blant nyfødte er navnet nå lite vanlig, men den milde, klassiske formen deler den fornyede interessen for eldre jentenavn og oppfattes som tidløs og verdig.

Beslektede navn

• Gerd
• Gjerda
• Gerdt