Gunda

Opprinnelse

Gunda er en kort kvinnenavnform som hører til den store familien av navn med Gunn-/Gund- som ledd, av germansk og norrønt gunnr ('strid, kamp'). Navnet kan oppfattes som en kvinnelig sidedannelse til mannsnavnet Gunder, og som kortform av lengre, opprinnelig tyske sammensetninger som Kunigunda og Gundaberga. Til samme navnefamilie hører Gunnhild, Gunhild og den nordiske formen Gunilla. Gunda kom i bruk i Norge særlig i andre halvdel av 1800-tallet og hører til de tostavede -a-navnene som nådde toppen rundt år 1900.

Betydning

'Strid' eller 'kamp' — av germansk og norrønt gunnr, det samme leddet som inngår i Gunnhild, Gunnvor og Gunnar. Gunda er en kortform, ikke et selvstendig sammensatt navn.

Kulturelle referanser

Blant norske bærere er Arbeiderparti-politikeren Gunda Johansen (f. 1952), som ble ordfører i Balsfjord i 2003 og satt som vararepresentant til Stortinget for Troms i perioden 2005–2009. Navnet fikk fornyet internasjonal oppmerksomhet gjennom den norsk-amerikanske dokumentarfilmen Gunda (2020), regissert av Viktor Kossakovsky og produsert av norske Sant & Usant; filmen følger imidlertid en purke ved navn Gunda, ikke en person, og spiller på navnets jordnære, gammeldagse klang. Gunda hører til den samme norrøne navnefamilien som valkyrjenavnet Gunnr, der gunnr betegnet selve striden. Gunda har navnedag 30. januar, sammen med Gunnhild.

Popularitet

Gunda var særlig mye brukt i Norge i andre halvdel av 1800-tallet og rundt år 1900, og var da mest utbredt i Østfold, Akershus og Buskerud. Som mange av de tostavede -a-navnene fra denne tiden er det i dag lite brukt blant nyfødte og bæres først og fremst av eldre kvinner. Navnet oppfattes som en stødig, gammeldags klassiker snarere enn et moderne motenavn.

Beslektede navn

• Gundhild
• Gunhild
• Gunilla