Gunnar

Opprinnelse

Gunnar er et norrønt mannsnavn fra Gunnarr, sammensatt av gunnr ('strid, kamp') og det andre leddet -arr, som går tilbake til herr ('hær, kriger'). Navnet betyr 'krigeren i strid' og er et av de mest kjente og brukte mannsnavnene fra den norrøne navneskatten. Det er rikt belagt i sagaene og i eddadiktningen og har vært i sammenhengende bruk fra vikingtiden til i dag, med kortformer som Gunne og Gunni.

Betydning

'Krigeren i strid' eller 'kjemperen' — av norrønt gunnr ('strid') og -arr (av herr, 'hær').

Kulturelle referanser

Gunnar Gjúkason er en av hovedpersonene i Volsungasagaen og Den eldre Edda; hans død i kong Atles ormegård er en av eddadiktningens mest dramatiske scener. I den islandske Njáls saga er Gunnar på Lidarende en av sagalitteraturens mest beundrede helter. Blant kjente moderne bærere er motstandsmannen Gunnar Sønsteby (1918–2012), kalt «Kjakan», den høyest dekorerte borgeren i Norge og den eneste som er tildelt Krigskorset med tre sverd, og krimforfatteren Gunnar Staalesen (f. 1947) fra Bergen, skaperen av privatdetektiven Varg Veum. Gunnar har navnedag 9. januar, sammen med kortformen Gunn.

Popularitet

Gunnar har vært et av de mest stabile og populære norske mannsnavnene gjennom hele 1900-tallet og var særlig utbredt i første halvdel av århundret. Selv om bruken blant nyfødte har avtatt noe i nyere tid, oppfattes navnet som en tidløs, jordnær klassiker med sterke røtter i norsk historie og sagatradisjon. Det har vært blant de mest tradisjonsrike norske mannsnavnene i over tusen år.

Beslektede navn

• Gunner
• Gunne
• Gunni