Harald

Opprinnelse

Harald er et norrønt mannsnavn fra Haraldr, sammensatt av hari ('hær, krigsfolk') og valdr ('hersker, den som rår'). Navnet er belagt helt fra vikingtiden — vi møter det på runesteiner og i kongesagaene — og er båret av en lang rekke konger i norsk og nordisk historie. Det hører til en stor germansk navnefamilie og har motsvarigheter i det engelske Harold og det latiniserte Haraldus.

Betydning

'Hærens hersker' eller 'krigshøvding' — av norrøn hari og valdr.

Kulturelle referanser

Harald Hårfagre (ca. 850–933), som ifølge sagatradisjonen samlet Norge til ett rike og ikke ville klippe håret før målet var nådd, og Harald Hardråde (1015–1066), den siste store vikingkongen som falt i slaget ved Stamford Bridge 25. september 1066 — en hendelse mange regner som vikingtidens slutt — er to av Norges mest sentrale historiske skikkelser. Harald Hardråde regnes dessuten tradisjonelt som grunnleggeren av Oslo omkring 1048. I moderne tid er kong Harald V (f. 1937), Norges nåværende monark som besteg tronen i 1991, navnets fremste bærer. Navnedagen faller på 17. mai, Norges grunnlovsdag. Kombinasjonen av hær og herredømme har gitt Harald en tidløs, kongelig klang som har fulgt navnet helt fra sagatiden.

Popularitet

Tidløs klassiker med kongelig forankring som har vært jevnt og bredt brukt gjennom hele 1900-tallet, særlig i første halvdel. Navnet er noe mindre vanlig blant de aller yngste i dag, men står fortsatt sterkt som et tradisjonsrikt norsk mannsnavn, godt hjulpet av tilknytningen til kongehuset. Få norske mannsnavn bærer en like sammenhengende historisk linje fra vikingtid til samtid.

Beslektede navn

• Harold
• Harry
• Haraldr