Helle

Opprinnelse

Helle er en dansk form av Helga, av norrønt Helga, hunkjønnsformen av adjektivet heilagr ('hellig'). Navnet kom til Norge fra dansk navnetradisjon og festet seg som et selvstendig kvinnenavn, særlig i etterkrigstiden. Det klangelike norske substantivet helle ('flat stein') har trolig støttet opp om formen i folkelig oppfatning, men personnavnet går tilbake på Helga. Helle hører til den store nordiske Helg-familien sammen med Helga, Helge, Hege og Hella.

Betydning

'Den hellige' — dansk form av Helga, til sjuende og sist av norrønt heilagr.

Kulturelle referanser

Helg-navnene har dype røtter i den førkristne nordiske forestillingen om det hellige og ukrenkelige, og Helga — som Helle er en form av — var et av de aller mest brukte kvinnenavnene i Norden omkring år 1900. Den maskuline motsvarigheten Helge følger Helga og Helle gjennom hele navnehistorien. Som dansk form har Helle en mykere, mer moderne klang enn det fulle Helga, og den ene-stavede formen passet godt med navnemotene da den var på topp. I Norge har navnet vært mest utbredt i Vestfold, og det opptrer også i de beslektede formene Hella og Hege. Navnedagen er 20. november, som Helle deler med mannsnavnet Halvdan.

Popularitet

Klassiker som var meget populær på 1960- og 70-tallet, da korte, moderne kvinnenavn stod sterkt, og navnet forbindes i dag særlig med kvinner født i disse tiårene. Som dansk-norsk form skiller Helle seg ut fra det mer tradisjonelle Helga og har en lettere, uformell klang. Den er i dag mindre vanlig blant nyfødte.

Beslektede navn

• Hella
• Helga
• Hege