Henny

Opprinnelse

Henny er en kortform av Henrike og Henriette, de feminine formene av Henrik, som går tilbake på det germanske Haimirich av haim ('hjem') og rík ('mektig, hersker'). Den korte koseformen festet seg som selvstendig kvinnenavn i dansk-norsk navnetradisjon, særlig på 1800- og tidlig 1900-tall, og hører sammen med Henrike, Henriette, Henrikke og kortformen Henni.

Betydning

'Hjemmets herskerinne' — kortform av Henriette og Henrike, av germansk haim ('hjem') og rík ('hersker').

Kulturelle referanser

Skuespilleren Henny Skjønberg (1886–1973) hørte til en av Norges mest kjente teaterslekter og var i mange år knyttet til Det Norske Teatret; hennes mest folkekjære rolle var den gretne tanten i filmen Tante Pose (1940), som lenge var fast juletradisjon på norsk fjernsyn, og hun skrev også flere barnekomedier for teatret. En annen markant bærer er Henny Moan (1936–2024) fra Alta, en allsidig scene- og filmskuespiller som blant annet spilte Agnes i Ni liv (1957) og Edvarda i NRK-serien Benoni og Rosa (1975) etter Hamsun; hun var i en periode gift med forfatteren André Bjerke. Navnedagen 22. mai deler Henny med det beslektede mannsnavnet Henning.

Popularitet

Klassiker som var jevnt brukt i første halvdel av 1900-tallet, da korte, vennlige kvinnenavn sto sterkt. Henny er i dag mindre vanlig blant nyfødte og forbindes særlig med kvinner født i mellomkrigs- og etterkrigstiden. Den korte, lyse formen og tilknytningen til Henrik-navnet gir det likevel en stødig, tradisjonsrik klang, og det opptrer fortsatt i slekter der navnet går i arv.

Beslektede navn

• Henrike
• Henriette
• Henni