Herdis

Opprinnelse

Herdis er et norrønt kvinnenavn fra Herdís, sammensatt av her ('hær, krigsfolk') og dís ('gudinne; kvinne, jomfru'). Navnet var vanlig på Island og trolig også i Norge i vikingtiden, og er belagt i sagaene. Det hører til den store gruppen kvinnenavn på -dís (sammen med Halldis, Hjørdis, Tordis og Vendis) og deler her-forleddet med navn som Herborg og Herbjørg.

Betydning

'Hærgudinnen' eller 'krigerinnen', av norrøn her ('hær') og dís ('gudinne, kvinne'). Etterleddet dís viste i norrøn tro til kvinnelige vernevesener knyttet til slekten.

Kulturelle referanser

Fra norsk middelalder er Herdis Torvaldsdatter (ca. 1310–1363) den mest kjente bæreren, en velstående adelskvinne og storgodseier, datter av Torvald Toresson, som var kongens sysselmann på Shetland. Som enke utnyttet hun den økonomiske handlefriheten norske enker hadde, og bygde seg opp til å bli en av Norges største kvinnelige jordeiere i sin tid, med betydelige eiendommer blant annet på Shetland. Som mange norrøne kvinnenavn med Her- som forledd og -dis som etterledd har Herdis en kraftfull, mytologisk klang. I nyere tid kom navnet i bruk i Norge igjen fra siste halvdel av 1800-tallet og var mest utbredt i første halvdel av 1900-tallet. Navnedagen 29. januar deler Herdis med mannsnavnene Hermod og Hermann.

Popularitet

Tradisjonelt norrønt kvinnenavn som hadde sin største utbredelse i Norge i første halvdel av 1900-tallet, og som i dag særlig forbindes med eldre kvinner. Herdis er nær sagt enerådende nordisk og forekommer sjelden utenfor Norden; den kraftfulle norrøne klangen og koblingen til -dís-familien gir navnet en jordnær, tradisjonsrik identitet. Selv om det er lite brukt blant de yngste, holder det seg som et gjenkjennelig kvinnenavn med dype historiske røtter i den norrøne navneskatten.

Beslektede navn

• Herborg
• Herbjørg
• Herlaug