Herdis

Opprinnelse

Herdis er et norrønt kvinnenavn fra Herdís, sammensatt av her ('hær, krigsfolk') og dís ('gudinne; kvinne, jomfru'). Navnet var vanlig på Island og trolig også i Norge i vikingtiden, og er belagt i sagaene. Det hører til den store gruppen kvinnenavn på -dís — sammen med Halldis, Hjørdis, Tordis og Vendis — og deler her-forleddet med navn som Herborg og Herbjørg.

Betydning

'Hærgudinnen' eller 'krigerinnen' — av norrøn her ('hær') og dís ('gudinne, kvinne'). Etterleddet dís viste i norrøn tro til kvinnelige vernevesener knyttet til slekten.

Kulturelle referanser

Fra norsk middelalder er Herdis Torvaldsdatter (ca. 1310–1363) den mest kjente bæreren — en velstående adelskvinne og storgodseier, datter av Torvald Toresson, som var kongens sysselmann på Shetland. Som enke utnyttet hun den økonomiske handlefriheten norske enker hadde, og bygde seg opp til å bli en av Norges største kvinnelige jordeiere i sin tid, med betydelige eiendommer blant annet på Shetland. Som mange norrøne kvinnenavn med Her- som forledd og -dis som etterledd har Herdis en kraftfull, mytologisk klang. I nyere tid kom navnet i bruk i Norge igjen fra siste halvdel av 1800-tallet og var mest utbredt i første halvdel av 1900-tallet. Navnedagen 29. januar deler Herdis med mannsnavnene Hermod og Hermann.

Popularitet

Tradisjonelt norrønt kvinnenavn som hadde sin største utbredelse i Norge i første halvdel av 1900-tallet, og som i dag særlig forbindes med eldre kvinner. Herdis er nær sagt enerådende nordisk og forekommer sjelden utenfor Norden; den kraftfulle norrøne klangen og koblingen til -dís-familien gir navnet en jordnær, tradisjonsrik identitet. Selv om det er lite brukt blant de yngste, holder det seg som et gjenkjennelig kvinnenavn med dype historiske røtter i den norrøne navneskatten.

Beslektede navn

• Herborg
• Herbjørg
• Herlaug