Hugo

Opprinnelse

Hugo er et germansk mannsnavn dannet som en latinisert form av norrønt hugr og gammelhøytysk hugu ('sinn, tanke, ånd, mot'). Det samme leddet inngår i en rekke gamle nordiske og germanske navn, og Hugo ble båret av flere middelalderhelgener og kirkemenn, blant dem den hellige Hugo av Cluny. I Norge er navnet belagt fra midten av 1700-tallet, men ble for alvor tatt i bruk først langt seinere. Navnedagen er 17. november.

Betydning

'Sinn', 'tanke' eller 'mot' — av germansk og norrøn hug ('hug, sinn').

Kulturelle referanser

Blant norske bærere står maleren Hugo Lous Mohr (1889–1970), mest kjent for de store takmaleriene i Oslo domkirke, utført i tempera mellom 1935 og 1949 og bygd opp rundt de tre trosartiklene fra skapelse til oppstandelse. Også billedkunstneren Hugo Aasjord (f. 1955) og en rekke andre norske kulturpersoner har båret navnet. Internasjonalt er den fremste bæreren den franske dikteren Victor Hugo (1802–1885), forfatter av «Notre-Dame de Paris» og «Les Misérables», som har gjort navnet kjent langt utenfor det germanske kjerneområdet. Den korte, vokalrike formen passer godt med den moderne forkjærligheten for klassiske guttenavn med åpen klang.

Popularitet

Hugo var lenge et sjeldent navn i Norge, men har fått en markert renessanse på 2000- og særlig 2020-tallet, i takt med trenden mot korte, internasjonale guttenavn med klassisk rot. Den lette uttalen og den tydelige, gammeleuropeiske klangen har gjort navnet til et populært valg blant nye foreldre, og det fungerer like greit hjemme som ute.

Beslektede navn

• Huga
• Hughie
• Huey