Ingebrigt

Opprinnelse

Ingebrigt er den norske formen av det tyske Engelbrekt (Engelbert), sammensatt av forleddet engel- — som viser til folkestammen anglene (eller til 'engel') — og annetleddet berht ('lysende, strålende'). Den karakteristiske formen er typisk norsk og dialektal og har stått sterkest i Trøndelag og på Nordvestlandet. Selv om forleddet ligner Ing-navnene, er opphavet et annet — navnet hører egentlig til Engelbert-familien. Navnedagen er 7. november, delt med Ingelin.

Betydning

'Den engle-lysende' eller 'strålende som anglene' — norsk form av Engelbert, av engel- og berht ('lysende, strålende').

Kulturelle referanser

Navnets fremste bærere er flere markante norske kulturpersoner. Læreren, barnebokforfatteren og visesangeren Ingebrigt Davik (1925–1991) fra Haram ble landskjent for radio- og fjernsynsserien «Det hende i Taremareby», som gikk første gang i radio i 1959 og kom som animert fjernsynsfilm i 1978, og for en rekke egenkomponerte barneviser. Reklamemannen og forfatteren Ingebrigt Steen Jensen (f. 1955) er kjent for ledelsesboka «Ona fyr» (2002) og for sitt fotballengasjement. Jazzbassisten Ingebrigt Håker Flaten (f. 1971) er en sentral skikkelse i nordisk frijazz. Navnet bærer dermed både en folkekjær, jordnær og en moderne kunstnerisk klang i norsk sammenheng.

Popularitet

Klassisk norsk variant som var jevnt brukt på 1900-tallet, særlig i Trøndelag og på Nordvestlandet. Ingebrigt har aldri vært noe landsdekkende motenavn, men har holdt seg som et stødig, tradisjonsrikt valg i distriktene, og bæres i dag først og fremst av voksne og eldre menn med røtter i disse landsdelene.

Beslektede navn

• Engelbert
• Ingvar
• Ingmar