Ivar

Opprinnelse

Ivar er et norrønt mannsnavn fra Ívarr, av omdiskutert opphav. Den vanligste tolkningen ser forleddet som ýr ('barlind', og dermed 'bue', siden buer ble laget av barlindtre) og annetleddet som arr eller herr ('kriger, hærmann'); andre fører forleddet til íð eller til gudenavnet Ing. Navnet er belagt alt i sagatiden og har vært i sammenhengende bruk i Norge siden vikingtiden, med den utbredte sideformen Iver. Navnedagen er 31. januar.

Betydning

'Buekrigeren' eller 'krigeren med barlindbue' — av norrøn ýr og arr, men forleddet er omdiskutert.

Kulturelle referanser

Ivar Beinlause (Ívarr inn beinlausi), etter sagatradisjonen sønn av Ragnar Lodbrok og en av lederne for Den store hedenske hær som herjet England på 800-tallet, er navnets mest dramatiske vikingtidsbærer. Den fremste moderne bæreren er språkforskeren og dikteren Ivar Aasen (1813–1896) fra Ørsta, som ut fra de norske dialektene bygde opp landsmålet — grunnlaget for dagens nynorsk — og ga ut «Det norske Folkesprogs Grammatik» (1848) og en ordbok over folkespråket (1850). Fysikeren Ivar Giaever (1929–2025) fra Bergen delte nobelprisen i fysikk i 1973 for arbeidet med tunnelering i superledere. Ivar Aasens fødegård i Ørsta er i dag bevart som senteret og friluftsmuseet Ivar Aasen-tunet.

Popularitet

Tidløs klassiker som har vært meget populær gjennom hele 1900-tallet og fortsatt brukes jevnt blant norske gutter. Den faste tilknytningen til den norrøne navneskatten og til Ivar Aasens kulturarv har gitt navnet en stødig posisjon, og sideformen Iver har dessuten fått en markert oppgang blant nyfødte de siste tiårene.

Beslektede navn

• Iver
• Iva
• Ivo