Jofrid

Opprinnelse

Jofrid er et norrønt kvinnenavn som går tilbake til Jó-fríðr, sammensatt av jór ('hest') og fríðr ('vakker, fager'). Hesten var et av de mest ærede dyrene i norrøn kultur, og jór er et vanlig førsteledd i gamle navn. Navnet var i bruk på Island i middelalderen, men i Norge er det først belagt så seint som i 1887, da mange gamle norrøne navn ble tatt opp igjen under den nasjonalromantiske navnerenessansen. Det hører til en navnefamilie med beslektede former som Jorid og Jorunn.

Betydning

'Den vakre hesten' eller 'fager som en hest' — av norrønt jór ('hest') og fríðr ('vakker'). Hesteleddet skal forstås som et hedrende bilde, ikke bokstavelig.

Kulturelle referanser

Navnets fremste norske bærer er teologen og politikeren Jofrid Wiik (1934–2018), som tok teologisk embetseksamen ved Menighetsfakultetet i 1963 og var lærer samme sted fra 1975 til 1995; hun møtte også som vararepresentant på Stortinget for Kristelig Folkeparti fra Rogaland i perioden 1969–1973. Som navneform har Jofrid en mild, klassisk klang som er typisk for de gamle -frid-navnene, der annetleddet fríðr ('vakker') går igjen i en hel rekke norrøne kvinnenavn som Solfrid, Sigfrid og Arnfrid. På Island er navnet kjent fra sagatradisjonen. Jofrid har navnedag 12. september sammen med Jorid.

Popularitet

Jofrid er et tradisjonelt norrønt kvinnenavn som først kom i bruk i Norge mot slutten av 1800-tallet, og som var mest utbredt i første del av 1900-tallet, da nasjonalromantiske navn med norrøne røtter stod sterkt. Det er særlig forbundet med bygde-Norge og er siden blitt sjeldent blant nyfødte, slik at det i dag oppleves som et stillferdig, gammelt tradisjonsnavn snarere enn et moderne valg.

Beslektede navn

• Jorid
• Jorunn
• Jorann