Juliane

Opprinnelse

Juliane er den feminine formen av Julian, av det latinske slektsnavnet Julianus, som er avledet av det romerske gentilnavnet Julius. Formen er særlig utbredt i tysk og nordisk navnetradisjon, der den lærde latinske endelsen -ane gir navnet en klassisk, høytidelig klang. Til Norge kom Juliane gjennom dansk-tysk skrifttradisjon, og den var lenge særlig knyttet til borgerlige og embetsmannsfamilier. Den hører til en stor navnefamilie der også Juliana, Julianne, Julie, Julia og den maskuline grunnformen Julian inngår.

Betydning

'Av Julius-slekten' — feminin form av Julian, av det romerske slektsnavnet Julianus. Selve slektsnavnet Julius er av usikkert opphav, men er etter én tolkning knyttet til gresk ioulos ('ungdomsdun, lokket hår').

Kulturelle referanser

Navnets klassiske skikkelse er den hellige Juliane av Nikomedia, en kristen jomfru og martyr som etter tradisjonen led døden under kristenforfølgelsene rundt år 304; hun ble en vidt dyrket helgen i middelalderen, og minnedagen hennes 16. februar ligger til grunn for navnedagen. Blant samtidige norske bærere står lyrikeren Juliane Rui (f. 1982), som vokste opp i Gjerpen og debuterte med diktsamlingen «Den hesten er av snø» (2011); naturvern og økologi er gjennomgangstema i forfatterskapet hennes, som omfatter flere samlinger på både nynorsk og bokmål. Navnet føyer seg inn i en stor familie av Julius-avledede navn som Julie, Julia og Julian. Juliane har navnedag 16. februar sammen med Julian.

Popularitet

Juliane var lenge et tradisjonelt, litt høytidelig kvinnenavn, mest knyttet til 1800-tallet og embetsmannsmiljøer. Etter en stillere periode på 1900-tallet har navnet fått en mild renessanse på 2000- og 2010-tallet sammen med andre eldre, klassiske jentenavn som er kommet tilbake i bruk. Den klare, klassiske klangen har gjort Juliane til et stadig vanligere valg blant nyfødte, om enn fortsatt mindre utbredt enn kortformen Julie.

Beslektede navn

• Juliana
• Julie
• Julia