Kjetil

Opprinnelse

Kjetil er en norsk form av det norrøne Ketill, av norrønt ketill ('kjele, offerkjele'), i overført betydning 'hjelm' — kanskje med tanke på den hjelmformede kjelen. Ordet går etter en utbredt tolkning tilbake til latin catillus ('liten kjele'). Navnet er rikt belagt i sagaene og på runeinnskrifter og hører til den eldste nordiske navneskatten; det inngår også som ledd i sammensatte navn som Torkjell og Arnkjell.

Betydning

'Kjele' eller 'offerkjele', i overført betydning 'hjelm' — av norrønt ketill.

Kulturelle referanser

Ketil Flatnef ('Flatnese') var en kjent vikinghøvding på 800-tallet og far til Aud den djuptenkte, en sentral skikkelse i landnåmstida på Island. I moderne tid er alpinisten Kjetil André Aamodt (f. 1971) en av navnets mest fremtredende bærere — han tok åtte OL-medaljer, hvorav fire gull, og tolv VM-medaljer, og er blant tidenes mest dekorerte alpinister. Fotballspilleren Kjetil Rekdal (f. 1968) scoret det avgjørende straffesparket da Norge slo Brasil 2–1 i fotball-VM i Frankrike i 1998 — et av de mest berømte øyeblikkene i norsk idrettshistorie. Kjetil hører til samme navnefamilie som Kjell og Ketil. Navnedagen er 11. juli, som Kjetil deler med Kjell.

Popularitet

Kjetil var et meget populært guttenavn i Norge på 1960-, 70- og 80-tallet og forbindes mest med menn født i disse tiårene. Den klare norrøne formen med myk kj-lyd har gitt navnet en jordnær, urnorsk klang. Det er blitt sjeldnere blant nyfødte i de siste tiårene, men beholder en stødig posisjon i den voksne befolkningen.

Beslektede navn

• Ketil
• Kjell
• Kettil