Klara

Opprinnelse

Klara kommer fra det latinske adjektivet clarus/clara med betydningen 'klar, lysende, berømt'. Som kvinnenavn ble formen kjent gjennom den hellige Klara av Assisi (1194–1253), som sammen med Frans av Assisi grunnla klariserordenen og levde et liv i streng fattigdom. Navnet spredte seg i katolsk Europa i middelalderen og kom til Norden som et kirkelig helgennavn. Skrivemåtene Klara og Clara har lenge eksistert side om side i norsk navnetradisjon. Navnedagen er 12. august, som Klara deler med Camilla og Lara.

Betydning

'Klar', 'lysende' eller 'berømt' — av det latinske clarus/clara.

Kulturelle referanser

Folkedanspioneren Klara Semb (1884–1970) er blant navnets fremste norske bærere — hun dokumenterte regionale variasjoner av bunaden, var en sentral skikkelse i arbeidet med å gjøre bunaden allment kjent og ledet folkedanskurs og leikarringer over hele landet; i 1954 ble hun utnevnt til ridder av St. Olavs Orden for innsatsen sin. Politikeren Klara Amalie Skoglund (1891–1978) fra Arbeiderpartiet satt på Stortinget for Østfold fra 1945 til 1957 etter å ha vært vararepresentant fra 1937. Navnets klassiske helgen er den hellige Klara av Assisi, en av middelalderens mest beundrede kvinnelige skikkelser. Klara hører sammen med den latinske skrivemåten Clara og navn som Klari.

Popularitet

Klara var et vanlig kvinnenavn i Norge omkring år 1900, gikk så ut av moten, men har fått en kraftig renessanse på 2000- og 2010-tallet sammen med andre eldre, klassiske jentenavn. Den korte, klangfulle formen oppfattes i dag som både tradisjonsrik og moderne, og navnet ligger høyt på listene over nyfødte jenter.

Beslektede navn

• Klare
• Clara
• Klari