Klaudia

Opprinnelse

Klaudia er en skrivemåte av Claudia, den feminine formen av det romerske slektsnavnet Claudius. Navnet er avledet av latin claudus ('haltende') og var i antikken navnet på kvinnene i den mektige patrisierslekten gens Claudia. Skrivemåten med K er typisk for polsk og østeuropeisk navnetradisjon, mens den latinske formen Claudia har vært brukt i hele Europa. Til Norge har Klaudia først og fremst kommet i nyere tid. Navnedagen er 23. november, som Klaudia deler med Klement og Klaus.

Betydning

'Den haltende', feminin form av det romerske Claudius, av latin claudus ('halt').

Kulturelle referanser

Navnets eldste kjente bærere hører hjemme i antikkens Roma. Mest kjent er Claudia Quinta, en romersk matrone som ifølge legenden i 204 f.Kr. beviste sin dyd da skipet som førte gudinnen Kybeles bilde opp Tiberen gikk på grunn: hun ba om gudinnens hjelp og dro skipet løs, og ble siden fremstilt som idealet på den dydige romerske kvinnen. Navnet Claudia nevnes også i Det nye testamentet, i Paulus' andre brev til Timoteus, der hun sender en hilsen (2 Tim 4,21). I Norge er Klaudia med K-skrivemåte et nyere innslag, særlig båret i familier med polsk eller østeuropeisk bakgrunn. Klaudia hører sammen med den latinske formen Claudia og mannsnavnet Claudius.

Popularitet

Klaudia er et moderne innslag i norsk navneflora som har fått en viss oppgang på 2000- og 2010-tallet, i takt med innvandring fra Polen og Øst-Europa. Den klassiske, vokalrike formen oppfattes som internasjonal og elegant. Som selvstendig norsk navn er det fortsatt forholdsvis sjeldent og bæres først og fremst av yngre kvinner og jenter.

Beslektede navn

• Claudia
• Klauda
• Klaudja