Klaudia

Opprinnelse

Klaudia er en skrivemåte av Claudia, den feminine formen av det romerske slektsnavnet Claudius. Navnet er avledet av latin claudus ('haltende') og var i antikken navnet på kvinnene i den mektige patrisierslekten gens Claudia. Skrivemåten med K er typisk for polsk og østeuropeisk navnetradisjon, mens den latinske formen Claudia har vært brukt i hele Europa. Til Norge har Klaudia først og fremst kommet i nyere tid. Navnedagen er 23. november, som Klaudia deler med Klement og Klaus.

Betydning

'Den haltende' — feminin form av det romerske Claudius, av latin claudus ('halt').

Kulturelle referanser

Navnets eldste kjente bærere hører hjemme i antikkens Roma. Mest kjent er Claudia Quinta, en romersk matrone som ifølge legenden i 204 f.Kr. beviste sin dyd da skipet som førte gudinnen Kybeles bilde opp Tiberen gikk på grunn: hun ba om gudinnens hjelp og dro skipet løs, og ble siden fremstilt som idealet på den dydige romerske kvinnen. Navnet Claudia nevnes også i Det nye testamentet, i Paulus' andre brev til Timoteus, der hun sender en hilsen (2 Tim 4,21). I Norge er Klaudia med K-skrivemåte et nyere innslag, særlig båret i familier med polsk eller østeuropeisk bakgrunn. Klaudia hører sammen med den latinske formen Claudia og mannsnavnet Claudius.

Popularitet

Klaudia er et moderne innslag i norsk navneflora som har fått en viss oppgang på 2000- og 2010-tallet, i takt med innvandring fra Polen og Øst-Europa. Den klassiske, vokalrike formen oppfattes som internasjonal og elegant. Som selvstendig norsk navn er det fortsatt forholdsvis sjeldent og bæres først og fremst av yngre kvinner og jenter.

Beslektede navn

• Claudia
• Klauda
• Klaudja