Konstanse

Opprinnelse

Konstanse er den nordiske formen av Constance, av latin constantia ('utholdenhet, standhaftighet, karakterstyrke'). Navnet hører til de latinske dydsnavnene, en gruppe kvinnenavn som speiler en ettertraktet egenskap, og spredte seg i kristen og europeisk navnetradisjon fra middelalderen av. Den karakteristiske skrivemåten med K i forlyd og -se i utlyd er typisk nordisk. I Norge var Konstanse mest brukt på 1800-tallet, særlig i Kristiania, Bergen og i Nordland og Troms. Navnedagen er 19. september, som Konstanse deler med Connie og Kornelia.

Betydning

'Standhaftighet' eller 'utholdenhet' — nordisk form av Constance, av latin constantia.

Kulturelle referanser

Som dydsnavn knytter Konstanse seg til den kristne dyden standhaftighet i tro og sinn. En tidlig historisk bærer av formen var Constantina (ca. 321–354), også kalt Constantia, datter av keiser Konstantin den store; hun fikk tittelen augusta, ble siden æret som helgen, og mausoleet hennes ved Via Nomentana i Roma lever videre som kirken Santa Costanza. Navnet ble båret av flere europeiske dronninger og fyrstinner gjennom middelalderen og renessansen. I Norge har Konstanse aldri vært utbredt som tiltalenavn — av de knapt 780 norskfødte kvinnene som hadde navnet mellom 1900 og 2017, bar om lag fire av fem det som mellomnavn. Konstanse hører til en stor navnefamilie sammen med formene Constance, Konstance, Constanze, Constanza og kortformen Connie.

Popularitet

Konstanse var et stillferdig brukt borgerlig kvinnenavn på 1800- og 1900-tallet og forekommer langt oftere som mellomnavn enn som fornavn, gjerne i kombinasjoner som Gro Konstanse. Den fulle, klassiske formen oppfattes som verdig og gammeldags. I de siste tiårene har eldre latinske navn med myk klang fått fornyet interesse, men Konstanse er fortsatt et uvanlig valg blant nyfødte.

Beslektede navn

• Constance
• Constanze
• Constanza