Kristiane

Opprinnelse

Kristiane er en feminin form av mannsnavnet Kristian, til sjuende og sist av det latinske Christianus og greske Christianos med betydningen 'som hører Kristus til; kristen'. Den karakteristiske endingen -e er typisk for skandinavisk feminin navnedannelse, slik vi ser det i Johanne og Henriette. Skrivemåtene Kristiane og Christiane har lenge stått side om side i norsk tradisjon. Navnet var særlig vanlig på 1700- og 1800-tallet og hører til den store Kristus-familien sammen med Kristine, Kristina og Kristin. Navnedagen er 18. desember, som Kristiane deler med Kristoffer og Kate.

Betydning

'Som hører Kristus til' eller 'den kristne' — feminin form av Kristian, av latin Christianus.

Kulturelle referanser

En av navnets mest kjente historiske bærere er forfatteren Christiane Koren (1764–1815), kjent som «Moer Koren» — hun skrev dikt og skuespill, men huskes først og fremst for dagbøkene sine, som regnes blant de viktigste tidsdokumentene fra tiden rundt 1814, og var en av få tydelige kvinnestemmer i norsk offentlighet i denne perioden (hun brukte den eldre skrivemåten med Ch-). Den feminine Kristian-formen knytter navnet til en lang rekke dansk-norske konger som bar navnet Christian; etter Christian 4. fikk hovedstaden navnet Christiania, som Oslo bar fra 1624 til 1925. Kristiane hører sammen med formene Kristine, Kristina, Kristin og den latinske Christiana.

Popularitet

Kristiane var et utbredt kvinnenavn i Norge på 1700- og 1800-tallet, særlig i Vestfold, men gikk gradvis ut av moten utover 1900-tallet. I de siste tiårene har navnet fått en mild renessanse sammen med andre eldre, klassiske jentenavn, men det er fortsatt sjeldent blant nyfødte. Den fulle, høytidelige formen oppfattes som tradisjonsrik og verdig ved siden av de kortere slektningene Kristine og Kristin.

Beslektede navn

• Kristine
• Kristina
• Christiana