Linda

Opprinnelse

Linda er opphavlig en kortform av sammensatte kvinnenavn som ender på -linda, som Rosalinda, Belinda og Sigelinda, der etterleddet går tilbake på gammelhøytysk lindi med tydingen 'bøyelig, myk' (beslektet med treet lind). Som selvstendig navn ble Linda for alvor utbredt i Norden på 1900-tallet, i stor grad gjennom engelsk-amerikansk navnetradisjon og populærkultur. Forleddet er det samme som finnes i mange gamle germanske kvinnenavn.

Betydning

'Bøyelig, myk' — av gammelhøytysk lindi, opprinnelig etterledd i navn på -linda.

Kulturelle referanser

Programlederen og forfatteren Linda Eide (f. 1969) fra Voss er en av navnets mest kjente norske bærere, ansatt i NRK fra 1990 til 2024 og kjent fra program som «Norsk attraksjon» og «Eides språksjov», der hun gjorde det norske språket til lørdagsunderholdning gjennom tolv sesonger. Internasjonalt er fotografen og musikeren Linda McCartney (1941–1998) en kjent bærer av navnet. Linda fikk en kraftig oppsving i hele den vestlige verden på 1960- og 70-tallet og ble et av de mest typiske etterkrigstidsnavnene, sterkt knyttet til amerikansk film og musikk. Den myke, lett uttalte formen passet godt med moten for korte, internasjonale jentenavn. Linda har navnedag 13. mai.

Popularitet

Linda var meget populær i Norge på 1960-, 70- og inn på 80-tallet, og mange norske kvinner født i denne perioden bærer navnet. Etter toppen dalte bruken klart mot slutten av århundret, slik mange utpregede motenavn gjør, og navnet gis i dag sjelden til nyfødte. Det bærer dermed tydelig preg av tiåret det blomstret i, men er fortsatt et helt vanlig navn i voksenbefolkningen.

Beslektede navn

• Lynda
• Lindi
• Belinda