Magda

Opprinnelse

Magda er en kortform av Magdalena, som viser tilbake på stedsnavnet Magdala ved Genesaretsjøen, av hebraisk migdal ('tårn'). Den korte formen er typisk for tysk og slavisk navnedannelse og kom inn i norsk navneskikk i siste del av 1800-tallet. Magda har lenge vært brukt som et selvstendig navn i tysk, slavisk og nordisk navneskikk, og hører til den store Magdalena-familien sammen med Magdalene, Madelen og kortformen Lena.

Betydning

'Kvinnen fra Magdala' — en kortform av Magdalena, til stedsnavnet Magdala, av hebraisk migdal ('tårn').

Kulturelle referanser

Navnets bibelske bakgrunn er Maria Magdalena, en av Jesu nærmeste følgesvenner og den første som etter evangeliene møtte den oppstandne påskemorgen; hun æres som helgen i kirken. Internasjonalt er navnets fremste bærer den ungarske forfatteren Magda Szabó (1917–2007), den mest oversatte ungarske forfatteren av alle, kjent for romaner som «Abigél» og «Døren» (Az ajtó) — den siste belønnet med den franske Femina-prisen for utenlandsk litteratur i 2003. «Abigél» ble siden en svært populær ungarsk TV-serie. Den korte, jordnære formen var et utpreget folkelig kvinnenavn i Norge omkring forrige århundreskifte. Magda har navnedag 11. mai.

Popularitet

Magda var særlig vanlig i Norge fra 1880 til omkring 1920, med en topp på slutten av 1890-tallet, og hører til de klassiske navnene fra denne perioden. Det gis sjelden til nyfødte i dag og bæres oftest av eldre kvinner, men har en mild, nostalgisk klang som flere gamle jentenavn nå henter fram igjen.

Beslektede navn

• Magdalena
• Madelen
• Mada