Marina

Opprinnelse

Marina kommer fra det latinske marinus, marina ('av havet, sjønær'), avledet av mare ('hav'). Som fornavn ble det båret av flere tidligkristne helgener, blant dem den hellige Marina, og spredte seg derfra gjennom kirkens kalender til store deler av Europa. Den klangfulle formen er internasjonal og særlig utbredt i romanske og slaviske land, mens den i Norge er et nyere lånenavn. Marina deler navnedag 28. februar med de beslektede formene Maren og Mira.

Betydning

'Av havet' eller 'sjønær' — av latin marinus, til mare ('hav'). Betydningen er entydig og lite omstridt og knytter navnet til havet snarere enn til en personlig egenskap.

Kulturelle referanser

Internasjonalt bæres navnet av flere kjente kvinner. Den serbiske performancekunstneren Marina Abramović (f. 1946), ofte kalt «performancekunstens bestemor», er blant samtidens mest innflytelsesrike kunstnere; verket The Artist Is Present ved MoMA i New York i 2010 gjorde henne verdenskjent. Den russiske lyrikeren Marina Tsvetajeva (1892–1941) regnes som en av 1900-tallets store russiske diktere. Som havnavn hører Marina til en gruppe latinske navn med naturbetydning og deler den maritime roten med ord som marine og marina (småbåthavn). I Norge har navnet en mild, internasjonal klang og brukes oftest av familier som søker et klassisk navn med søreuropeisk preg.

Popularitet

Marina er et forholdsvis nytt navn i Norge og har vært i jevn, men beskjeden bruk siden slutten av 1900-tallet. Det har aldri vært blant de aller vanligste norske kvinnenavnene, men har holdt seg stabilt, ikke minst i familier med internasjonal bakgrunn, og oppfattes som et mykt, klangfullt navn med søreuropeisk snarere enn nordisk tradisjon.

Beslektede navn

• Marine
• Mari
• Marinella