Martin

Opprinnelse

Martin kommer fra det latinske Martinus, en avledning av gudenavnet Mars, den romerske krigsguden. Navnet spredte seg over hele Europa gjennom dyrkingen av den hellige Martin av Tours (316–397), og kom tidlig til Norge, der det også fikk den folkelige norske formen Morten. Martin er belagt i norsk navnetradisjon gjennom hele middelalderen og er i moderne tid et av de mest stabile mannsnavnene i landet.

Betydning

'Tilhører Mars' eller 'krigersk' — av det latinske Martinus, til krigsguden Mars.

Kulturelle referanser

Den hellige Martin av Tours, en romersk soldat som ble biskop og en av middelalderens mest ærede helgener, er kjent for legenden der han delte kappen sin med en frysende tigger. Festdagen hans 11. november er Mortensdagen — fremdeles Martins navnedag i Norge. På denne dagen var det gammel skikk å slakte og spise gås, den såkalte mortensgåsen, en folketradisjon som fortsatt holdes i hevd flere steder i Europa. To av verdenshistoriens mest kjente bærere er reformatoren Martin Luther (1483–1546), som utløste reformasjonen, og den amerikanske borgerrettsforkjemperen Martin Luther King jr. (1929–1968). Norges mest kjente nålevende Martin er fotballspilleren Martin Ødegaard (f. 1998), kaptein for det norske landslaget og for den engelske klubben Arsenal.

Popularitet

Martin har vært en tidløs klassiker i Norge, meget populær gjennom hele 1900-tallet, og holdt seg blant de mest brukte guttenavnene også på 2000- og 2010-tallet, der det jevnlig lå høyt på navnestatistikken. Det er ett av få guttenavn som har holdt seg populært i over hundre år.

Beslektede navn

• Morten
• Martino
• Marten